Å skyve industrien foran seg i motstanden mot kraftkabler med utlandet har kanskje noe for seg i dag. I morgen kan det være en sovepute, fremholdes det i denne artikkelen fra KS Bedrift. (Foto: Lars Horn)

Konkurransefortrinn på lånt tid

Motstandere av kraftutveksling med Europa argumenterer med at lave kraftpriser er Norges konkurransefortrinn. Det kan være å stikke hodet i sanden.
Onsdag, 28 februar, 2018 - 09:01

Av: Audun Kolstad Wiig, KS Bedrift 

Norsk kraftproduksjon gir industrien konkurransefortrinn. Med lave driftskostnader, overskuddskraft og en evigvarende innsatsfaktor, vannkraften, er vi i dag et av Europas lavkostland per kilowatt time. Vi tilbyr også et produkt etterspurt av industrien: Garantert bærekraftig energi. Europa ser med misunnelse nordover.

Å tro at vi vil være kongen på den grønne haugen i all fremtid kan være en sovepute. Årsaken finner vi i et europeisk energisystem i rask utvikling. Dette har betydning for norsk industris konkurranseevne i møtet med europeiske aktører.

Kraftprisen mot null i perioder

Omstillingen i det europeiske energisystemet er drevet av raskt fallende fornybarkostnader. Prisen per kilowatt time fornybar i Europa, mellomlandsforbindelser og utviklingen i lagringsmuligheter driver markedet i årene fremover.

Kraftprisen gjenspeiler prisen på bygging og drift av ny produksjon. I fjor ble det for første gang lagt inn bud for dansk, offshore vindkraft uten subsidier. Kostnadene vil fortsette å falle kraftig frem mot 2030. IRENA (International Renewable Energy Agency) vurderer at potensialet for vindkraft i Europa er 327 Gigawatt, nesten en tredel av total effekt i det europeiske kraftsystemet, eller drøyt ti ganger mer enn installert effekt i det norske kraftsystemet. Potensialet for solenergi i Europa er også betydelig – 270 GW, i henhold til IRENA. Når det (i mer solrike områder i verden) legges inn bud til under to dollarcent per kWh solkraft, signaliseres forventning om fortsatt raskt fallende priser for solenergi.

Langvarige leveringskontrakter mellom industri og fornybarprodusenter, strengere krav til energieffektivisering, gradvis tilstramming i kvotesystemet og kommende EU-vedtak som i praksis vil forby ny kullkraft etter 2025, vil gi videre fart i utviklingen. I perioder med sterk sol og/ eller vind, stuper kraftprisen. Når Europa knyttes sammen av mellomlandskabler og underlegges felles regulering, utjevnes prisene. I tillegg faller kostnader ved energilagring, noe som gir et voksende marked for batterier. Lagring reduserer prissvingninger ytterligere.

Kontraproduktivt

Motstanderne hevder flere kabler gir mer eksport. Avhengig av prisnivå og -struktur, kan det også hende Norge i perioder blir netto kraftimportør. Norge importerer allerede billig, grønn kraft fra Europa i korte perioder, som i romjulen, da danske vindmøller gikk for fullt. Med europeisk kraft som i lengre perioder har lavere produksjonskostnad enn i Norge, vil det bli mer slik import over kablene.

Da blir den harde, men rene sannhet at jo færre mellomlandskabler, desto høyere kan den norske kraftprisen i perioder bli sammenliknet med den europeiske. Jo flere mellomlandskabler vi importerer gjennom, desto nærmere vil vi komme de europeiske prisene – pluss påslaget for transporttap. Uansett har det konsekvenser for Norge som lavprisområde.

Det er neppe altfor kreativt å spå at europeiske energiintensive industrier, som står for en tredel av EUs totale energiforbruk, i økende grad vil gå over til ren kraft og biomasse til priser som godt kan være konkurransedyktige med de norske. Å skyve industrien foran seg i motstanden mot kraftutveksling har kanskje noe for seg i dag. I morgen kan det være en sovepute. Konkurransefortrinnet lave kraftpriser gir oss kan bli spist opp i løpet av de neste tiårene.

På forsiden nå

Magasinfyllingen har økt de to siste ukene, men kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddssituasjon. Etter NVEs syn er det likevel ikke fare for forsyningssikkerheten neste vinter.
Torsdag, 16 august, 2018 - 10:10
NVE har gjort analyser som viser at strømprisen kunne vært 2-3 ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:40
Etter vel 600 tunge løft og like mange spesialtransporter ble den siste av vindmøllene i Roan vindpark montert i går. Med sine 71 turbiner og 256 MW i effekt blir vindparken Norges største når den er helt ferdig før jul.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:46
Vi har 5000 km med vannkrafttunneler i Norge, nå skal forskerne i HydroCen finne ut hvor lenge de kan vare og om de har en holdbarhetsdato.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:44
Den europeiske nettutviklingsplanen 2018 viser at omfattende investeringer i kraftsystemet er nødvendig, både for å nå klimamålsetninger og for å ivareta en akseptabel forsyningssikkerhet.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:52
Nettpartner har inngått avtale med Stangeland Maskin AS som underentreprenør for elektroarbeid inklusive kabelføringer i Guleslettene Vindpark. Videre skal Nettpartner bygge en 132 kV kraftlinje for Sogn og Fjordane Energi Nett (SFE Nett).
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:31
NVE rår OED til å ikkje gje Sunnhordland Kraftlag løyve til Opo kraftverk med flaumtunell i Odda i Hordaland.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:32
Tellef Thorleifsson (55) blir ny administrerende direktør i Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.
Tirsdag, 7 august, 2018 - 09:44
Fredagskommentar:
Det er mye snakk om strømpriser for tiden. Det skulle bare mangle, med den effekten det har på lommebøkene til folk flest.
Fredag, 10 august, 2018 - 10:14
OED vil tilby Fortum Oslo Varme tilskudd til forprosjektering av CO2-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:02
Aluminiumselskapet Hydro har kjøpt 34% av Njordr, et selskap som skal utvikle landbaserte vindkraftprosjekter i Norge og Sverige.
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:36
Norge er 51 % elektrifisert. Dårligst er transportsektoren, som til tross for en økende andel elbiler kun er 6 % elektrisk. Best i klassen er byggsektoren og energisektoren, hvor hele 81 % av energien kommer fra elektrisitet. Det viser en fersk oversikt over elektrifiseringsgraden i Norge som Bellona har utarbeidet sammen med Elektroforeningen (EFO). De to organisasjonene mener Norge kan bli verdens første helelektriske samfunn.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:30
Kommentar:
- Selv i Norge som er et av verdens mest egalitære land, var det ikke slik at elektrifiseringen startet med de fattigste, og til slutt også nådde frem til statsministeren, skriver Kjell Roland i Norfund. Han fortsetter debatten om hva som er riktige prioriteringer i energibistanden.
Torsdag, 9 august, 2018 - 10:53
Fra høsten får elektro-elever ved syv videregående skoler gratis utstyr til opplæring i fremtidens teknologiske hjem – smarthus.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:08
Elbilistene trenger overhodet ikke bekymre seg for ladekø. Som andre nettbrukere må de bare venne seg til selv å betale for oppgradering av nettet. Det sier Småkraftforeningas styreleder Lars Emil Berge etter at Elibilforeningens Christina Bu er ute og bekymrer seg for «ladeangst» blant elbileierne.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:51
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende globalt. I en studie plasserer Bærum seg på en 270-plass blant de mest forurensede byområdene.
Mandag, 6 august, 2018 - 09:55
Det varme og tørre høytrykket som har preget Norden i sommer har nå flyttet seg sørover mot Middelhavet. Det åpner for lavtrykkstrafikk inn i det nordiske kraftmarkedet og gir et etterlengtet påfyll av vannressurser.
Torsdag, 9 august, 2018 - 09:54
I Norge utgjør vannkraften hoveddelen av kraftforsyningen, og ressursgrunnlaget avhenger av nedbørsmengden. Nedbør og temperaturer har derfor alltid påvirket det norske kraftsystemet. De siste årene har stor nedbør gitt flomsituasjoner i flere deler av landet. I år har langvarig tørke gitt mindre vann til vannkraftverkene, og skapt utfordringer for landbruk og vannforsyning.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:40