Et EU-forslag kan gi norsk småkraft tilgang til økonomisk fornybar-støtte, skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken, her illustrert med foss i Lofthus i Hardanger. (Foto: Arne T. Hamarsland/NVE)

EU kan støtte norsk småkraft

EU-kommisjonen jobber med et forslag som kan bli svært interessant for småkraften. Går forslaget gjennom kan norske småkraftutbyggere få tilgang på 10-15 prosent av EU-landenes støtte til ny fornybar kraftproduksjon. Det skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken.
Tirsdag, 10 april, 2018 - 09:42

Av: John Ravlo, ECOHZ

Dersom det nye fornybardirektivet får inn en bestemmelse som sier at minimum 10–15% av nasjonale støttesystemer for ny fornybar kraftproduksjon skal åpnes for utenlandske prosjekter, vil det kunne medføre en rekke nye forretningsmuligheter. 

I forbindelse med introduksjonen av det nåværende direktivet som går frem til 2020, laget EU-kommisjonen en oversikt over land de mente hadde eksportpotensial og land som de mente økonomisk sett ville komme bedre ut gjennom import og støtte til utenlandske prosjekter. Land som pekte seg ut som importland var Frankrike, Tyskland, Italia og Luxembourg, mens land som pekte seg ut for produksjon og eksport var Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Spania og Ungarn. EØS-landet Norge har også betydelig ressurser for nye prosjekter og eksport av fornybar energi. Oversikten fra EU-kommisjonen ble utarbeidet for å synliggjøre hvilke forretningsmuligheter de frivillige samarbeidsmekanismene i dagens direktiv kunne gi. Det er imidlertid bare noen få land som har tatt i bruk samarbeidsmulighetene i dagens direktiv; felles norsk-svensk elsertifikatmarked, felles dansk-tysk anbudssystem og et samarbeid mellom Luxembourg og land i Baltikum. 

Det er derfor naturlig at det reviderte direktivet i større grad legger opp til mer internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målene på en mer effektiv måte. Fordelingen av land som kan spare penger på import og land med prosjekt- og eksportmuligheter er neppe forandret mye, så dersom forslagene blir vedtatt vil det åpne seg mange nye forretningsmuligheter knyttet til investeringer i nye fornybarprosjekter og internasjonal handel med fornybar energi. Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon, enten helt nye prosjekter eller opprustning av gamle kraftverk, kan derfor få mulighet til finansiell støtte fra andre land etter 1.1.2021. Det kan være svenske elsertifikater, tyske anbud eller fransk feed-in tariff, men ingenting er vedtatt så hva slags støttesystemer som vil være i markedet etter 2020 er ennå uklart. 

I Norge har vi så langt hatt lite fokus på utvikling av fornybar energi for å utnytte forretningsmuligheter og bidra til de felles europeiske målene for 2020. Luxembourg ønsket å etablere et samarbeid med Norge om å nå sine fornybarmål gjennom finansiell støtte til prosjekter i Norge som skulle telle mot 2020-målet for Luxembourg. Den norske regjeringen var ikke interessert og mente at Norges egne mål og samarbeidet med Sverige var tilstrekkelig bidrag fra vår side. Da Tyskland etablerte felles anbudssystem med Danmark i 2016 og i 2017 signaliserte at de ønsket flere land inn i anbudssamarbeidet samtidig som Olje- og Energiministeren var på besøk i Berlin, begrenset likevel det norske fokuset i møtene seg til salg av naturgass. Da oljeprisfallet ga mange arbeidsledige ingeniører, samtidig som flere utbyggingsklare fornybarprosjekter i Rogaland kun manglet en god finansieringsløsning, ble det ikke gjort noe for å etablere samarbeidsløsninger med andre land som ville bidra med finansiell støtte som kunne satt i gang prosjektene og gitt flere arbeidsplasser.

Forslaget til nytt direktiv kan gi en langt friere åpning for internasjonalt samarbeid om utvikling av fornybar energi. Dagens direktiv krever godkjenning fra myndighetene av enhver form for internasjonalt samarbeid som skal telle mot fornybarmålene, men det kan se ut til at det vil bli et mer harmonisert regelverk og mindre byråkrati for å få på plass internasjonalt samarbeid med det nye direktivet. Selv om det ikke åpnes for mer enn 10–15% utenlandsk oppdekning av utbyggingsmålene, kan dette være nok til å harmonisere prisnivået for ny fornybar energi. Med dagens direktiv og mangel på internasjonalt samarbeid, bygger mange land ut nye prosjekter som har en langt høyere kostnad enn de billigste prosjektene i andre land. Dersom tyske kraftselskaper kan velge mellom å kjøpe ny fornybar kraft fra et tysk prosjekt med investering på 7 kr/kWh-år eller et norsk prosjekt til 4-5 kr/kWh-år vil de sannsynligvis velge import. Så får heller norske forbrukere kjøpe tyske produkter i retur som biler eller vin hvor tyskerne har sine konkurransefortrinn. 

Det er store mengder ny fornybar kraftproduksjon som skal bygges ut frem mot 2030 enten det blir Kommisjonens mål på 27% eller Parlamentets forslag om 35% fornybar energi i 2030 som skal nås. Hver nye TWh kan med dagens priser gi investeringer på 5 mrd kroner. Norge har gode vind- og vannressurser og bør absolutt kunne hevde seg godt i dette markedet i årene som kommer. Markedet endrer seg imidlertid svært raskt i den forstand at kostnadene for utbygging av ny sol- og vindkraft faller raskt. Konkurransefortrinnene Norge har i dag kan i løpet av noen år forskyve seg til andre europeiske land med gode sol- og vindforhold og bedre nærhet til markedet. Vi ser allerede i dag flere solkraftprosjekter i andre deler av verden som leverer elektrisitet til halve NordPool-prisen. Det kan hende at nye prosjekter i større grad legges til andre land, kraftprisene faller i Norge og utenlandskabler er det vi vil trenge for å sikre like lav kraftpris i Norge som i utlandet. 

Inntil markedet snus på hodet vil imidlertid det nye direktivet kunne gi mange nye forretningsmuligheter for norske kraftprodusenter og krafthandlere. Det gjenstår å se om Regjeringen med det nye direktivet vil være mer aktiv for å legge forholdene til rette for norsk fornybar energi i et internasjonalt marked, enn det den har vært i løpet av den perioden dagens direktiv har vært gjeldende.

På forsiden nå

Hydrologiske beregninger viser at regulerte vassdrag bidro til å dempe flommene i Sør-Norge i oktober.
Torsdag, 18 oktober, 2018 - 09:56
Kongen i statsråd har utnevnt byråd for næring og eierskap i Oslo kommune, Kjetil Lund til ny sjef i NVE.
Mandag, 22 oktober, 2018 - 07:46
BKK Nett har, sammen med selskapene i Kjøpekraft Vest, inngått en femårs avtale med Elektroskandia Norge AS om leveranse av lager, logistikk og materiell. Kontrakten har en verdi på over 500 millioner kroner.
Mandag, 22 oktober, 2018 - 07:57
I tredje kvartal gikk Norge fra en ekstremt tørr sommer, til den våteste september noensinne. De norske kraftprisene var om lag 85 prosent høyere i tredje kvartal i år, enn i tilsvarende kvartal i fjor. Den gjennomsnittlige nordiske kvartalsprisen for tredje kvartal ble den høyeste registrerte på 20 år.
Mandag, 22 oktober, 2018 - 08:02
Syv av ti nordmenn uttrykker bekymring for at samfunnskritiske funksjoner skal kunne slås ut av cyberangrep. Samtidig sier mer enn én av fire næringslivsledere at de ikke vet hva de skal gjøre hvis deres selskap blir angrepet. Nå går Telenor inn i et nytt marked som leverandør av sikkerhetstjenester.
Fredag, 19 oktober, 2018 - 09:54
Styrene i NTE og TrønderEnergi er enige om å etablere et felles midt-norsk nettkonsern, som blir Norges nest største nettselskap. KLP er i dag eier i TrønderEnergi Nett og blir også eier i det nye nettkonsernet.
Tirsdag, 16 oktober, 2018 - 09:07
Det er en dokumenterbar sannhet at kompetanseprofilen til norsk vannkraft ikke er som den en gang var. Men det finnes unntak. Turbinregulatorteknologi fra Hymatec Controls er blant den fremste i verden.
Torsdag, 18 oktober, 2018 - 10:24
For at produsentene av elektriske maskiner skal få tilgang til EUs indre marked kreves det samsvar med maskindirektivet og andre relevante direktiv. Maskinsikkerhetsnormen gir en metode som sikrer dette og er godkjent av EU kommisjonen. Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) utgir nå en revidert utgave av normen som erstatter 2006 utgaven.
Onsdag, 17 oktober, 2018 - 10:14
Fredagskommentar:
TrønderEnergi Nett og NTE Nett har slått seg sammen og blitt til landets nest største nettkonsern. Selv om fusjonen var varslet løfter den ny oppmerksomhet rundt spørsmål knyttet til strømnettstrukturen her i landet.
Fredag, 19 oktober, 2018 - 10:09
«Regjeringa vil bruke meir avansert biodrivstoff og bygger opp under norsk produksjon». Overskriften er hentet fra framleggingen av statsbudsjettet for 2019.
Tirsdag, 16 oktober, 2018 - 09:58
Ni av ti husstander har nå fått installert automatisk strømmåler. Majoriteten av strømkundene er godt fornøyde med målerbyttet.
Mandag, 15 oktober, 2018 - 09:41
Elbiler er bra for miljøet – men ikke for de som ikke ser. De sliter med å oppdage de stillegående kjøretøyene. Men norske forskere jobber med en løsning.
Onsdag, 17 oktober, 2018 - 10:19
DSBs årlige kommuneundersøkelse bekrefter at kommunene jobber bra med samfunnssikkerhet, men kommunene må jobbe mer systematisk med klimaendringer.
Torsdag, 18 oktober, 2018 - 10:36
Skagerak Naturgass bruker navnene til begge eierne når de skifter navn til Air Liquide Skagerak. Sammen med blant andre Litra og Tine skal de vise at fornybar biogass er et minst like bra drivstoff som diesel.
Torsdag, 18 oktober, 2018 - 10:31
56 prosent av Energi Norges medlemmer har i stor eller noen grad et udekket kompetansebehov. Elektro- og dataingeniører er mest etterspurt.
Fredag, 19 oktober, 2018 - 09:43
Agder Energi er med i den nyopprettede norske delen av FNs Global Compact - verdens største næringsorganisasjon for samfunnsansvar. Organisasjonen jobber for at samfunnsansvar skal være en naturlig del av strategien til medlemsvirksomhetene.
Fredag, 19 oktober, 2018 - 09:59
Tussa sine vassmagasin er fulle eller snart fulle. Den siste veka har kombinasjonen snøsmelting og nedbør gitt tilsig til magasina på 250 % av normalen.
Onsdag, 17 oktober, 2018 - 10:07
I 1965 satte E-CO Energi i drift Usta kraftverk. Siden den gang er det gjennomført flere revisjoner. Nå tas det et omfattende oppgraderingsløft.
Mandag, 15 oktober, 2018 - 09:03
Søknadene som kom inn til søknadsfristen 12. september skal nå vurderes av internasjonale fageksperter. Vedtak om tildeling skal etter planen gjøres i midten av desember 2018.
Fredag, 19 oktober, 2018 - 09:48