Et EU-forslag kan gi norsk småkraft tilgang til økonomisk fornybar-støtte, skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken, her illustrert med foss i Lofthus i Hardanger. (Foto: Arne T. Hamarsland/NVE)

EU kan støtte norsk småkraft

EU-kommisjonen jobber med et forslag som kan bli svært interessant for småkraften. Går forslaget gjennom kan norske småkraftutbyggere få tilgang på 10-15 prosent av EU-landenes støtte til ny fornybar kraftproduksjon. Det skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken.
Tirsdag, 10 april, 2018 - 09:42

Av: John Ravlo, ECOHZ

Dersom det nye fornybardirektivet får inn en bestemmelse som sier at minimum 10–15% av nasjonale støttesystemer for ny fornybar kraftproduksjon skal åpnes for utenlandske prosjekter, vil det kunne medføre en rekke nye forretningsmuligheter. 

I forbindelse med introduksjonen av det nåværende direktivet som går frem til 2020, laget EU-kommisjonen en oversikt over land de mente hadde eksportpotensial og land som de mente økonomisk sett ville komme bedre ut gjennom import og støtte til utenlandske prosjekter. Land som pekte seg ut som importland var Frankrike, Tyskland, Italia og Luxembourg, mens land som pekte seg ut for produksjon og eksport var Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Spania og Ungarn. EØS-landet Norge har også betydelig ressurser for nye prosjekter og eksport av fornybar energi. Oversikten fra EU-kommisjonen ble utarbeidet for å synliggjøre hvilke forretningsmuligheter de frivillige samarbeidsmekanismene i dagens direktiv kunne gi. Det er imidlertid bare noen få land som har tatt i bruk samarbeidsmulighetene i dagens direktiv; felles norsk-svensk elsertifikatmarked, felles dansk-tysk anbudssystem og et samarbeid mellom Luxembourg og land i Baltikum. 

Det er derfor naturlig at det reviderte direktivet i større grad legger opp til mer internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målene på en mer effektiv måte. Fordelingen av land som kan spare penger på import og land med prosjekt- og eksportmuligheter er neppe forandret mye, så dersom forslagene blir vedtatt vil det åpne seg mange nye forretningsmuligheter knyttet til investeringer i nye fornybarprosjekter og internasjonal handel med fornybar energi. Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon, enten helt nye prosjekter eller opprustning av gamle kraftverk, kan derfor få mulighet til finansiell støtte fra andre land etter 1.1.2021. Det kan være svenske elsertifikater, tyske anbud eller fransk feed-in tariff, men ingenting er vedtatt så hva slags støttesystemer som vil være i markedet etter 2020 er ennå uklart. 

I Norge har vi så langt hatt lite fokus på utvikling av fornybar energi for å utnytte forretningsmuligheter og bidra til de felles europeiske målene for 2020. Luxembourg ønsket å etablere et samarbeid med Norge om å nå sine fornybarmål gjennom finansiell støtte til prosjekter i Norge som skulle telle mot 2020-målet for Luxembourg. Den norske regjeringen var ikke interessert og mente at Norges egne mål og samarbeidet med Sverige var tilstrekkelig bidrag fra vår side. Da Tyskland etablerte felles anbudssystem med Danmark i 2016 og i 2017 signaliserte at de ønsket flere land inn i anbudssamarbeidet samtidig som Olje- og Energiministeren var på besøk i Berlin, begrenset likevel det norske fokuset i møtene seg til salg av naturgass. Da oljeprisfallet ga mange arbeidsledige ingeniører, samtidig som flere utbyggingsklare fornybarprosjekter i Rogaland kun manglet en god finansieringsløsning, ble det ikke gjort noe for å etablere samarbeidsløsninger med andre land som ville bidra med finansiell støtte som kunne satt i gang prosjektene og gitt flere arbeidsplasser.

Forslaget til nytt direktiv kan gi en langt friere åpning for internasjonalt samarbeid om utvikling av fornybar energi. Dagens direktiv krever godkjenning fra myndighetene av enhver form for internasjonalt samarbeid som skal telle mot fornybarmålene, men det kan se ut til at det vil bli et mer harmonisert regelverk og mindre byråkrati for å få på plass internasjonalt samarbeid med det nye direktivet. Selv om det ikke åpnes for mer enn 10–15% utenlandsk oppdekning av utbyggingsmålene, kan dette være nok til å harmonisere prisnivået for ny fornybar energi. Med dagens direktiv og mangel på internasjonalt samarbeid, bygger mange land ut nye prosjekter som har en langt høyere kostnad enn de billigste prosjektene i andre land. Dersom tyske kraftselskaper kan velge mellom å kjøpe ny fornybar kraft fra et tysk prosjekt med investering på 7 kr/kWh-år eller et norsk prosjekt til 4-5 kr/kWh-år vil de sannsynligvis velge import. Så får heller norske forbrukere kjøpe tyske produkter i retur som biler eller vin hvor tyskerne har sine konkurransefortrinn. 

Det er store mengder ny fornybar kraftproduksjon som skal bygges ut frem mot 2030 enten det blir Kommisjonens mål på 27% eller Parlamentets forslag om 35% fornybar energi i 2030 som skal nås. Hver nye TWh kan med dagens priser gi investeringer på 5 mrd kroner. Norge har gode vind- og vannressurser og bør absolutt kunne hevde seg godt i dette markedet i årene som kommer. Markedet endrer seg imidlertid svært raskt i den forstand at kostnadene for utbygging av ny sol- og vindkraft faller raskt. Konkurransefortrinnene Norge har i dag kan i løpet av noen år forskyve seg til andre europeiske land med gode sol- og vindforhold og bedre nærhet til markedet. Vi ser allerede i dag flere solkraftprosjekter i andre deler av verden som leverer elektrisitet til halve NordPool-prisen. Det kan hende at nye prosjekter i større grad legges til andre land, kraftprisene faller i Norge og utenlandskabler er det vi vil trenge for å sikre like lav kraftpris i Norge som i utlandet. 

Inntil markedet snus på hodet vil imidlertid det nye direktivet kunne gi mange nye forretningsmuligheter for norske kraftprodusenter og krafthandlere. Det gjenstår å se om Regjeringen med det nye direktivet vil være mer aktiv for å legge forholdene til rette for norsk fornybar energi i et internasjonalt marked, enn det den har vært i løpet av den perioden dagens direktiv har vært gjeldende.

På forsiden nå

Statkraft oppnådde et underliggende driftsresultat på 4 884 millioner kroner i fjerde kvartal. Dette var en økning på 1 536 millioner kroner fra tilsvarende periode i fjor. Økningen var hovedsakelig drevet av høyere nordiske kraftpriser. Resultat etter skatt ble 1 572 millioner kroner for fjerde kvartal og 13,4 milliarder kroner for året 2018.
Torsdag, 14 februar, 2019 - 09:39
NEK inviterer norske elektrotekniske talenter til å delta i IEC Young Professional 2019. Norges to kandidater vil sammen med NEK reise til Shanghai, Kina i oktober for å delta i en workshop, med et innholdsrikt program og et internasjonalt miljø.
Torsdag, 14 februar, 2019 - 10:10
Eidsiva Energi AS investerte for mer enn 1,5 milliarder kroner i 2018 knyttet til infrastruktur og fornybar energi.
Fredag, 15 februar, 2019 - 08:49
BKK oppnådde et konsernresultat i 2018 på 1.705 millioner kroner. Det er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Onsdag, 13 februar, 2019 - 09:13
14. februar 2019 har vi vedtatt inntektsrammer for 2018. Samlet inntektsramme for alle nettselskaper, eksklusive Statnett SF, er på 18 milliarder kroner.
Fredag, 15 februar, 2019 - 08:58
Liina Veerme (37) blir ny konsernsjef i Salten Kraftsamband (SKS).
Fredag, 15 februar, 2019 - 09:05
Halden kommune og Smart City Halden lanserte nylig et nyskapende mobilitetsprosjekt som skal redusere kommunens CO2-utslipp og utjevne sosiale forskjeller. Totalt er 20 elbiler stilt til kommuneansatte og innbyggernes disposisjon.
Fredag, 15 februar, 2019 - 09:14
På oppdrag fra NVE har Thema Consulting Group i samarbeid med designbyrået By North kartlagt kostnadene knyttet til kommende krav om at nettselskap og kraftleverandører ikke kan dele samme merkevare.
Mandag, 11 februar, 2019 - 09:44
Fredagskommentar:
De økonomiske resultatrapportene fra landets energiselskaper i 2018 har begynt å komme. Først ute var BKK med Statkraft hakk i hel. Det svimler for øynene av milliardgevinster.
Fredag, 15 februar, 2019 - 09:24
Med 29 millioner kroner i Enova-støtte kan Brakar skaffe 15 nye hurtigladestasjoner for bussene i Drammen og Nedre Eiker.
Tirsdag, 12 februar, 2019 - 09:16
Vindkraftproduksjonen var 3,9 TWh i 2018. Det er hele 36 prosent eller 1 TWh mer sammenlignet med 2017 og det høyeste nivået som er registrert.
Mandag, 11 februar, 2019 - 09:38
I to år har IDT jobbet i det stille med innovasjon for London-selskapet Univolt. Oppdrag: å utvikle et unikt strømuttak for det britiske markedet.
Tirsdag, 12 februar, 2019 - 09:22
Ansvaret for driften av Norges største vindpark overføres nå til Statkraft på Fosen. De 71 vindturbinene i Roan vindpark, er nå testet av leverandøren Vestas og godkjent av Fosen Vind.
Onsdag, 13 februar, 2019 - 09:09
Styret i Multiconsult ASA har utnevnt Grethe Bergly som ny konsernsjef for selskapet fra 1. mars 2019. Fungerende konsernsjef Lars Opsahl vil gå tilbake til stillingen som konserndirektør Regioner Norge fra samme dato.
Torsdag, 14 februar, 2019 - 10:23
Brann- og redningsvesenet hadde 3 547 brannutrykninger til boliger i Norge i 2018. Hele 45 prosent av utrykningene skyldes komfyren.
Onsdag, 13 februar, 2019 - 09:31
Kraftselskapene vil ta i bruk maskinlæring og kunstig intelligens for å bedre utnyttelsen av vannkraftanlegg.

Mandag, 11 februar, 2019 - 09:50
Å kunne "spå" været høres nesten utrolig ut, noe det kanskje også er.
Torsdag, 14 februar, 2019 - 10:28
– Vi kan ikke tillate bygging av en hel vindpark midt i hubroens leveområder. Hubroen er sterkt truet, og vi kan ikke ødelegge leveområdene deres, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Tirsdag, 12 februar, 2019 - 09:11