Et EU-forslag kan gi norsk småkraft tilgang til økonomisk fornybar-støtte, skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken, her illustrert med foss i Lofthus i Hardanger. (Foto: Arne T. Hamarsland/NVE)

EU kan støtte norsk småkraft

EU-kommisjonen jobber med et forslag som kan bli svært interessant for småkraften. Går forslaget gjennom kan norske småkraftutbyggere få tilgang på 10-15 prosent av EU-landenes støtte til ny fornybar kraftproduksjon. Det skriver John Ravlo i ECOHZ i denne kronikken.
Tirsdag, 10 april, 2018 - 09:42

Av: John Ravlo, ECOHZ

Dersom det nye fornybardirektivet får inn en bestemmelse som sier at minimum 10–15% av nasjonale støttesystemer for ny fornybar kraftproduksjon skal åpnes for utenlandske prosjekter, vil det kunne medføre en rekke nye forretningsmuligheter. 

I forbindelse med introduksjonen av det nåværende direktivet som går frem til 2020, laget EU-kommisjonen en oversikt over land de mente hadde eksportpotensial og land som de mente økonomisk sett ville komme bedre ut gjennom import og støtte til utenlandske prosjekter. Land som pekte seg ut som importland var Frankrike, Tyskland, Italia og Luxembourg, mens land som pekte seg ut for produksjon og eksport var Østerrike, Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Spania og Ungarn. EØS-landet Norge har også betydelig ressurser for nye prosjekter og eksport av fornybar energi. Oversikten fra EU-kommisjonen ble utarbeidet for å synliggjøre hvilke forretningsmuligheter de frivillige samarbeidsmekanismene i dagens direktiv kunne gi. Det er imidlertid bare noen få land som har tatt i bruk samarbeidsmulighetene i dagens direktiv; felles norsk-svensk elsertifikatmarked, felles dansk-tysk anbudssystem og et samarbeid mellom Luxembourg og land i Baltikum. 

Det er derfor naturlig at det reviderte direktivet i større grad legger opp til mer internasjonalt samarbeid for å nå 2030-målene på en mer effektiv måte. Fordelingen av land som kan spare penger på import og land med prosjekt- og eksportmuligheter er neppe forandret mye, så dersom forslagene blir vedtatt vil det åpne seg mange nye forretningsmuligheter knyttet til investeringer i nye fornybarprosjekter og internasjonal handel med fornybar energi. Utbygging av ny fornybar kraftproduksjon, enten helt nye prosjekter eller opprustning av gamle kraftverk, kan derfor få mulighet til finansiell støtte fra andre land etter 1.1.2021. Det kan være svenske elsertifikater, tyske anbud eller fransk feed-in tariff, men ingenting er vedtatt så hva slags støttesystemer som vil være i markedet etter 2020 er ennå uklart. 

I Norge har vi så langt hatt lite fokus på utvikling av fornybar energi for å utnytte forretningsmuligheter og bidra til de felles europeiske målene for 2020. Luxembourg ønsket å etablere et samarbeid med Norge om å nå sine fornybarmål gjennom finansiell støtte til prosjekter i Norge som skulle telle mot 2020-målet for Luxembourg. Den norske regjeringen var ikke interessert og mente at Norges egne mål og samarbeidet med Sverige var tilstrekkelig bidrag fra vår side. Da Tyskland etablerte felles anbudssystem med Danmark i 2016 og i 2017 signaliserte at de ønsket flere land inn i anbudssamarbeidet samtidig som Olje- og Energiministeren var på besøk i Berlin, begrenset likevel det norske fokuset i møtene seg til salg av naturgass. Da oljeprisfallet ga mange arbeidsledige ingeniører, samtidig som flere utbyggingsklare fornybarprosjekter i Rogaland kun manglet en god finansieringsløsning, ble det ikke gjort noe for å etablere samarbeidsløsninger med andre land som ville bidra med finansiell støtte som kunne satt i gang prosjektene og gitt flere arbeidsplasser.

Forslaget til nytt direktiv kan gi en langt friere åpning for internasjonalt samarbeid om utvikling av fornybar energi. Dagens direktiv krever godkjenning fra myndighetene av enhver form for internasjonalt samarbeid som skal telle mot fornybarmålene, men det kan se ut til at det vil bli et mer harmonisert regelverk og mindre byråkrati for å få på plass internasjonalt samarbeid med det nye direktivet. Selv om det ikke åpnes for mer enn 10–15% utenlandsk oppdekning av utbyggingsmålene, kan dette være nok til å harmonisere prisnivået for ny fornybar energi. Med dagens direktiv og mangel på internasjonalt samarbeid, bygger mange land ut nye prosjekter som har en langt høyere kostnad enn de billigste prosjektene i andre land. Dersom tyske kraftselskaper kan velge mellom å kjøpe ny fornybar kraft fra et tysk prosjekt med investering på 7 kr/kWh-år eller et norsk prosjekt til 4-5 kr/kWh-år vil de sannsynligvis velge import. Så får heller norske forbrukere kjøpe tyske produkter i retur som biler eller vin hvor tyskerne har sine konkurransefortrinn. 

Det er store mengder ny fornybar kraftproduksjon som skal bygges ut frem mot 2030 enten det blir Kommisjonens mål på 27% eller Parlamentets forslag om 35% fornybar energi i 2030 som skal nås. Hver nye TWh kan med dagens priser gi investeringer på 5 mrd kroner. Norge har gode vind- og vannressurser og bør absolutt kunne hevde seg godt i dette markedet i årene som kommer. Markedet endrer seg imidlertid svært raskt i den forstand at kostnadene for utbygging av ny sol- og vindkraft faller raskt. Konkurransefortrinnene Norge har i dag kan i løpet av noen år forskyve seg til andre europeiske land med gode sol- og vindforhold og bedre nærhet til markedet. Vi ser allerede i dag flere solkraftprosjekter i andre deler av verden som leverer elektrisitet til halve NordPool-prisen. Det kan hende at nye prosjekter i større grad legges til andre land, kraftprisene faller i Norge og utenlandskabler er det vi vil trenge for å sikre like lav kraftpris i Norge som i utlandet. 

Inntil markedet snus på hodet vil imidlertid det nye direktivet kunne gi mange nye forretningsmuligheter for norske kraftprodusenter og krafthandlere. Det gjenstår å se om Regjeringen med det nye direktivet vil være mer aktiv for å legge forholdene til rette for norsk fornybar energi i et internasjonalt marked, enn det den har vært i løpet av den perioden dagens direktiv har vært gjeldende.

På forsiden nå

Magasinfyllingen har økt de to siste ukene, men kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddssituasjon. Etter NVEs syn er det likevel ikke fare for forsyningssikkerheten neste vinter.
Torsdag, 16 august, 2018 - 10:10
NVE har gjort analyser som viser at strømprisen kunne vært 2-3 ganger høyere på vinteren selv med normale nedbørsmengder dersom vi ikke hadde vært koblet til det europeiske kraftmarkedet via overføringsnettet.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:40
Etter vel 600 tunge løft og like mange spesialtransporter ble den siste av vindmøllene i Roan vindpark montert i går. Med sine 71 turbiner og 256 MW i effekt blir vindparken Norges største når den er helt ferdig før jul.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:46
Vi har 5000 km med vannkrafttunneler i Norge, nå skal forskerne i HydroCen finne ut hvor lenge de kan vare og om de har en holdbarhetsdato.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:44
Den europeiske nettutviklingsplanen 2018 viser at omfattende investeringer i kraftsystemet er nødvendig, både for å nå klimamålsetninger og for å ivareta en akseptabel forsyningssikkerhet.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:52
Nettpartner har inngått avtale med Stangeland Maskin AS som underentreprenør for elektroarbeid inklusive kabelføringer i Guleslettene Vindpark. Videre skal Nettpartner bygge en 132 kV kraftlinje for Sogn og Fjordane Energi Nett (SFE Nett).
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:31
NVE rår OED til å ikkje gje Sunnhordland Kraftlag løyve til Opo kraftverk med flaumtunell i Odda i Hordaland.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:32
Tellef Thorleifsson (55) blir ny administrerende direktør i Norfund – Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland.
Tirsdag, 7 august, 2018 - 09:44
Fredagskommentar:
Det er mye snakk om strømpriser for tiden. Det skulle bare mangle, med den effekten det har på lommebøkene til folk flest.
Fredag, 10 august, 2018 - 10:14
OED vil tilby Fortum Oslo Varme tilskudd til forprosjektering av CO2-fangst på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:02
Aluminiumselskapet Hydro har kjøpt 34% av Njordr, et selskap som skal utvikle landbaserte vindkraftprosjekter i Norge og Sverige.
Onsdag, 8 august, 2018 - 09:36
Norge er 51 % elektrifisert. Dårligst er transportsektoren, som til tross for en økende andel elbiler kun er 6 % elektrisk. Best i klassen er byggsektoren og energisektoren, hvor hele 81 % av energien kommer fra elektrisitet. Det viser en fersk oversikt over elektrifiseringsgraden i Norge som Bellona har utarbeidet sammen med Elektroforeningen (EFO). De to organisasjonene mener Norge kan bli verdens første helelektriske samfunn.
Torsdag, 16 august, 2018 - 09:30
Kommentar:
- Selv i Norge som er et av verdens mest egalitære land, var det ikke slik at elektrifiseringen startet med de fattigste, og til slutt også nådde frem til statsministeren, skriver Kjell Roland i Norfund. Han fortsetter debatten om hva som er riktige prioriteringer i energibistanden.
Torsdag, 9 august, 2018 - 10:53
Fra høsten får elektro-elever ved syv videregående skoler gratis utstyr til opplæring i fremtidens teknologiske hjem – smarthus.
Mandag, 13 august, 2018 - 10:08
Elbilistene trenger overhodet ikke bekymre seg for ladekø. Som andre nettbrukere må de bare venne seg til selv å betale for oppgradering av nettet. Det sier Småkraftforeningas styreleder Lars Emil Berge etter at Elibilforeningens Christina Bu er ute og bekymrer seg for «ladeangst» blant elbileierne.
Onsdag, 15 august, 2018 - 09:51
Bare ett norsk område er blant de 500 mest forurensende globalt. I en studie plasserer Bærum seg på en 270-plass blant de mest forurensede byområdene.
Mandag, 6 august, 2018 - 09:55
Det varme og tørre høytrykket som har preget Norden i sommer har nå flyttet seg sørover mot Middelhavet. Det åpner for lavtrykkstrafikk inn i det nordiske kraftmarkedet og gir et etterlengtet påfyll av vannressurser.
Torsdag, 9 august, 2018 - 09:54
I Norge utgjør vannkraften hoveddelen av kraftforsyningen, og ressursgrunnlaget avhenger av nedbørsmengden. Nedbør og temperaturer har derfor alltid påvirket det norske kraftsystemet. De siste årene har stor nedbør gitt flomsituasjoner i flere deler av landet. I år har langvarig tørke gitt mindre vann til vannkraftverkene, og skapt utfordringer for landbruk og vannforsyning.
Tirsdag, 14 august, 2018 - 09:40