Full moms på elbiler vil føre til en dramatisk salgssvikt, fremgår det i en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Kan gi stupeffekt i salget av elbiler

Full moms på elbiler vil redusere salget med mer enn 70 prosent, mens fjerning av et av de to hovedelementene i den såkalte engangsavgiften for bensin- og dieselbiler vil gi fall i elbilsalget på henholdsvis 50 og 36 prosent.
Onsdag, 9 januar, 2019 - 09:46

Av: Peter Raaum, magasinet Motor (NAF)

Det er blant funnene i en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om hvordan endringer i avgiftene påvirker etterspørselen etter nye personbiler.

Rapporten er en ren modellberegning som ikke tar hensyn til for eksempel leveringssituasjonen av elbiler, men datagrunnlaget er til gjengjeld svært omfattende. Modellen baserer seg på data om alle førstegangsregistrerte nye personbiler i Norge 2002-2016, ca. 1,8 millioner enkeltkjøretøy.

Ingen land i verden er i nærheten av Norge når det gjelder andelen av elektriske kjøretøy i bilparken, men det er heller ingen andre som har brukt så kraftige virkemidler gjennom avgiftssystemet.

Biler uten utslipp er også så å si uten avgifter, mens bensin- og dieselbiler belastes med 25 prosent moms, engangsavgift (som beregnes utfra CO2-utslipp og vekt, og for mange biler er enda større enn momsen), omregistreringsavgift og trafikkforsikringsavgift – i tillegg til drivstoffavgifter og høyere satser i bompasseringene.

Et av rapportens hovedspørsmål er hvor sterkt disse avgiftene påvirker hvilken type bil vi velger når vi kjøper ny.

Svaret er, i all enkelhet: Veldig sterkt.

 «Dårlig nytt»

De kraftigste virkemidlene er CO2- og vektkomponenten for bensin- og dieselbiler og momsfritaket for elbiler, slår rapporten fast.

Men som forfatterne Lasse Fridstrøm og Vegard Østli skriver:

«De samme avgiftene og utviklingstrekkene som gir god klimagevinst, innebærer dårlig nytt for statskassen».

Statens årlige inntekter fra bilavgiftene har falt fra over 70 til rundt 45 milliarder kroner de siste årene. Det såkalte provenyet (avgiftsinntekten) vil bli enda mindre hvis tilgangen på avgiftsfrie elbiler tar seg opp. Regjeringen har fredet dagens avgiftsordning ut inneværende stortingsperiode, men også blant regjeringspartiene er det røster som vil endre avgiftssystemet før 2021.

Hvilke virkninger har de ulike avgiftsgrepene? I TØI-rapporten – som er den første vitenskapelige rapporten som kartlegger kryssetterspørselsvirkningene mellom elbiler og fossilbiler – analyseres effektene av et tyvetalls hypotetiske endringer i priser, avgifter og kjøretøystyper.

Nøkkelfaktor

Fraværet av moms på elbilene er ikke uventet en nøkkelfaktor. Fullt momspåslag vil gi et fall i elbilsalget på mer enn 70 prosent, ifølge rapporten.

– Jeg tror den effekten er noe for høy, men det er nå engang hva tallene sier. Husk at dette bare er en modellberegning, sier TØI-forsker Lasse Fridstrøm til Motor.

Rapporten analyserer ikke effekten av lavere momssatser (enkelte varer og tjenester har 12 eller 15 prosent moms), hvis myndighetene først velger å stramme avgiftskruen også for elbilister.

Engangsavgiften på bensin- og dieselbiler består av to sentrale komponenter, CO2-utslipp og vekt, og endringer i disse kan også ha dramatiske utslag på avgiftene. Og ulikt momsen som nødig røres, har politikerne villig vekk endret avgiftene ved korrigeringer i grensene for CO2 og vekt. De store diesel-SUV’ene er blant bilene som ofte får ekstremt høy engangsavgift, fordi både dieselforbruket og vekten er høy. Blant Norges 10 mest solgte bilmodeller i 2018 var det ikke én eneste dieselbil.

Hvis CO2-komponenten fjernes i sin helhet vil det redusere elbilsalget med over 50 prosent og tilsvarende for vekt vil gi et fall på 36 prosent.

Men omvendt:

En generell økning i engangsavgiften på 10 prosent vil høyne salget av elbiler med ni prosent.

Rekkeviddefaktoren

Skulle bensin- og dieselbiler få en forbedring på 10 prosent i hvor mye energi de forbruker, vil det føre til et fall i elbilsalget på 23 prosent – fordi fossilbilene får lavere engangsavgift, samtidig som drivstoffkostnadene reduseres.

Men en slik bedring i effektiviteten vil bare redusere CO2-utslippet fra bilparken med 1,2 prosent fordi endringen vil styrke konkurranseforholdet i fossilbilenes favør.  

En økning i rekkevidde på elbilene vil på sin side kraftig påvirke etterspørselen: En hypotetisk 50 prosents rekkeviddeøkning vil i følge modellen øke elbilsalget med 97 prosent. Men også for dette punktet advarer Fridstrøm om at modellen trolig gir noe overdrevne tall.

Modellen legger NEDC-målte utslipp til grunn for sine beregninger. I den nye målesyklusen WLTP blir både CO2-utslipp og vekt straffet hardere, men dette kan lempes i utformingen av avgiftssystemet.

Penger i kassa

Historisk har bilavgiftene hatt som viktigste oppgave å sikre staten inntekter. Og «sett ut fra behovet for å opprettholde statens inntekter fra bilavgiftene kan flere av sammenhengene gi grunn til uro», heter det i rapportens konklusjoner.

Her er seks av de sentrale dilemmaene:

Dyrere dieselbiler gir lavere inntekter: 10 prosent dyrere dieselbiler vil redusere salget av slike med 13 prosent, og provenyet vil falle med 2,9 prosent.

Høyere engangsavgift gir minimalt inntektsløft: 10 prosents økning i engangsavgiften vil øke det samlede provenyet med under to prosent.

Elbil-moms gir store inntekter: Full moms på elbiler vil øke det samlede provenyet med 17 prosent, mens samme engangsavgift på elbiler som hybrider vil øke provenyet med 1,1 prosent og momsinngangen med 0,4 prosent.

Dyrere drivstoff reduserer provenyet: En prosents økning i bensin- og dieselprisen reduserer provenyet fra moms og engangsavgift på nye biler med 0,19 prosent.

Bedre biler gir lavere inntekt: Med 10 prosent økning i energieffektivitet på bensin- og dieselbiler faller det samlede provenyet med tre prosent.

Økt rekkevidde koster dyrt: Hvis elbilenes rekkevidde øker 50 prosent, synker samlet proveny med 18 prosent – gitt at alle andre komponenter i avgiftsregimet ligger fast.

På forsiden nå

Det er plass i nettet ved gassanlegget på Nyhamna til å ta imot 350 MW havvind fra Havsul, hvis parken automatisk kobles fra hvis det oppstår problemer i nettet på land.
Fredag, 22 mars, 2019 - 12:57
I 2018 gjennomførte Statnett Transport 26 tunge transporter til sjøs. De fleste av dem var krafttransformatorer for kraftbransjen. I år ligger det an til et tilsvarende omfang.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 10:09
Etter å ha vært assisterende jernbanedirektør og konsulent er Gunnar G. Løvås tilbake i Statnetts konsernledelse.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 19:54
40 TWh fornybar kraft kan erstatte 95 TWh fossil, altså mer enn en halvering av energibruken, ifølge Statnetts estimater.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 21:18
Søker man på ordet «driftssentral» på internett får man bilder med kraftsensitiv informasjon. Brudd på forskriften, mener NVE.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 09:28
Småkraftforeninga vil la andre land støtte norsk småkraft for å nå sine fornybarforpliktelser, men forslaget omfavnes ikke av NVE og OED.
Lørdag, 16 mars, 2019 - 23:55
Statnetts praksis for tariffering av reaktiv effekt er i strid med regelverket, ifølge NVE.
Onsdag, 20 mars, 2019 - 14:06
Energi Norge støtter Enovas forslag om la energimerkeordningen for bygg ta hensyn til effektbruken, mens NBBL mener det kan undergrave arbeidet med energieffektivisering
Tirsdag, 19 mars, 2019 - 16:42
Fredagskommentar:
Vi regner med at de fleste av våre lesere har registrert at flere av de sakene som er publisert på dette nettstedet denne uken er lagt bak betalingsmur. Det henger sammen med en kvalitetsmessig oppgradering av innholdet.
Fredag, 22 mars, 2019 - 20:42
I januar 2021 kommer nye skip fra Hurtigruten og Havila til å betjene kystruta. Skipene er "plug in hybrider" slik at behovet for strøm til hotelldrift og batterier kan dekkes av landstrøm.
Tirsdag, 19 mars, 2019 - 12:33
Jærentreprenør er tildelt den første kontrakten for en større oppgradering av strømnettet i regionen. Kontrakten gjelder grunnarbeid, bygg og utendørsområde for ny transformatorstasjon på Opstad i Hå kommune. Kontrakten er verdt rundt 60 millioner kroner.
Onsdag, 20 mars, 2019 - 19:07
Sterkere fokus på strukturelle endringer og den digitale utfordringen er to viktige saker som vil prege utviklingen i energibransjen i 2019.
Mandag, 18 mars, 2019 - 10:29
Det er vassdrag i Nord-Norge som har størst sannsynlighet for stor vårflom i år. Også enkelte elver i indre strøk i Sør-Norge har relativt stor sannsynlighet for stor vårflom.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 14:31
Vindmøllestøy kan gi søvnproblemer og mer depresjon for eldre, ifølge dansk forskning.
Mandag, 18 mars, 2019 - 18:56
I Oslo skal Fortum Charge & Drive bygge verdens første trådløse hurtigladestasjoner for elektriske taxier. Selskapet inviterer bilprodusenter til å bli med på prosjektet.
Torsdag, 21 mars, 2019 - 10:20
NVE har fatta vedtak om tvangsmulkt til 16 områdekonsesjonærar og sendt varsel om tvangsmulkt for 170 konsesjonærar og eigarar av produksjonsanlegg på grunn av manglande rapportering av anleggsdata.
Tirsdag, 19 mars, 2019 - 11:13
Enova ga tilsagn om 1,8 milliarder kroner til 987 energi- og klimaprosjekter i virksomheter i Norge i 2018. I tillegg ble det gitt 275 millioner kroner i støtte til nesten 15 000 energitiltak i norske hjem. Dermed endte tildelingene på totalt 2,1 milliarder. Statsforetaket er tilfreds med resultatet i de fleste sektorer, men etterlyser flere banebrytende industriprosjekter.
Onsdag, 20 mars, 2019 - 19:16
Norsk Vind Energi AS har sendt inn melding til NVE på vindkraftverket Hordavind i Nordhordland. Prosjektet på 1.500 MW forventes å ha årlig kraftproduksjon på over 5 TWh. Hordavind vil være et av Europas største vindkraftverk.
Fredag, 15 mars, 2019 - 16:30