Med knapt flertall vedtok Stortinget i går kveld både selskapsmessig og funksjonelt skille i landets energiselskaper.
DEFO-kommentar

Ap varsler omkamp

Gårdsdagens debatt i Stortinget var engasjerende. Kveldens avstemning bekrefter et knapt flertall for både et selskapsmessig- og funksjonelt skille. Fristen for gjennomføringen blir den 1.1.2021. Det vil si langt ut i neste stortingsperiode. Blir det et regjeringsskifte varsler Ap at det kan bli omkamp om det funksjonelle skillet.
Fredag, 18 mars, 2016 - 09:24

Av: Knut Lockert, daglig leder i DEFO (Distriktenes Energiforening)

Som tilskuer til debatten i Stortinget i går, er det ikke fritt for at en følte seg litt som Waldorf i Muppet Show, som sitter på galleriet og heier på de han er er enige i og buer på de andre.  Det var fristende å ta etter, men vi har jo lært og oppføre oss i Defo, så vi satt stille og lyttet.

Saksordfører Terje Aasland redegjorde for saken og for Arbeiderpartiets syn. Godt forberedt opplevde vi.

KOSTNADENE I FOKUS

Spørsmålet om kostnader og mangel på utredninger ble sentralt. Statsråden og hans meningsfeller framhevet at de åtte selskapene med kravet til selskapsmessig og funksjonelt skille i dag har bedre effektivitet enn bransjen i snitt. Her viste man til NVEs effektivitetsrapport, der de åtte største selskapene kommer ut med en noe høyere totaleffektivitet enn resten av bransjen. Vi vet jo at dette ikke har noe med selskapsformen og gjøre, men at det skyldes selskapenes beliggenhet i de største byene med flest kunder. Effekten av kravet for mindre selskaper betyr økte kostnader og dermed økte tariffer. Uomtvistelig. 

Men på lang sikt mener regjeringen, med støtte av Venstre, at dette vil lønne seg. Nåja, bevis det sa opposisjonen, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk. 

KRF SA TJA. VENSTRE SA MILJØ

KrF sa ikke nei til det funksjonelle skillet, men sa at de ikke kunne støtte dette, før det forelå noen utredninger som kunne tas til inntekt for et slikt krav. Venstre derimot trengte ikke flere utredninger, uten å ha noen utredninger å vise til. Derimot begrunner Venstre kravet til det funksjonelle skillet ut i fra hensynet til miljø. Der falt nok undertegnede fra galleriet av. Miljø? blir det bedre miljø, flere utbygginger av miljøvennlig energi med et funksjonelt skille? 

Ikke skjønner vi hvordan økt byråkrati og økte kostnader skulle gi denne effekten. Dagens sitat i Stortinget tildeles likevel Frps Korsberg. Årsaken til at det ikke foreligger gode tall på at dette lønner seg med et krav til funksjonelt skille, er at dette er “sensitiv informasjon” i selskapene fortalte Korsberg.  Dette er monopolvirksomhet, klart tallene skal på bordet. Det har NVE bestemt og sånn må det være.

DEFO SOM SANNHETSVITNE

Defo har tallene og vi har fått lagt disse fram. Nå kommenterte Høyres Henriksen Defos tall ved å vise til at, Defo kan vel ikke være eneste sannehetsvitne? Personlig var det fristende og ikke rope fra galleriet akkurat da, at joda det kan vi. Men vi oppførte oss naturligvis.

Også Themas rapport som viser en kostnad på ca 900 millioner ble trukket fram som bevis på at dette ikke koster all verden med kravet til det funksjonelle skillet. Men som Per Rune Henriksen (Ap) kommenterte det, det er jo noe pussig at det ikke er mulig å legge fram tall, når man samtidig velger å legge vekt på Themas rapport…

Avslutningsvis på en lang debatt der Statsråden svarte og redegjorde for sitt framlegg til lovendringer, ble det rimelig klart for alle, at det dette egentlig handler om, er et ønske om færre selskaper i Norge og at dette er et virkemiddel i så måte. Statsråden sa det, men innrømmet det bare nesten. Aasland var egentlig litt forbannet og sa at kan dere ikke være ærlige og bare si det som det er, så blir diskusjonen deretter. Men vent litt, det var likevel ikke åpenbart for alle. 

For Venstre og Elvestuen handlet det ikke om færre selskaper, det handlet om å takle fremtiden og miljø, selvsagt. Jeg skjønner det fortsatt ikke.

MDG SA INGENTING 

MDG forbigår vi i stillhet. De debatterte ikke, har holdt seg laaaangt under radaren og med all respekt tar jeg en Navarsete, jeg tror ikke de vet hva dette handler om. Hva gjør de da, jo de lener seg på Venstre og deres begrunnelse i innstillingen. De er vel nærmest i miljøpolitikken muligens?

Ellers la vi merke til flere paradokser i debatten;

  • Er det bedre med store monopoler enn flere små monopoler?
  • Enda en gang velger Norge å gå lenger enn EU
  • Økte kostnader gir i praksis tvangssammenslåinger
  • Hvor i all verden ble det av eiers styringsrett?
  • Og det var mye frustrasjon om at krav som i konsekvens gir mer byråkrati og økte kostnader skulle komme fra denne regjeringen. Var det ikke det regjeringen skulle bekjempe?.  Ja sa Lien, men dette er monopolvirksomhet - javel tenkte vi fra galleriet – og det er greit da?

SE FREMOVER

Nå går vi videre. Et selskapmessig skille skal vi fikse. Det samme med det funksjonelle skillet. Det siste, om vi må innen 1.1.2021.

På forsiden nå

Husholdningenes strømpris ned 51 prosent i 1. kvartal.
NVE har avslått søknaden om utsatt frist for idriftsettelse på Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland fordi de ikke trodde vindparken ville stå ferdig i tide.
Ikke rammet av krona-pandemien.
Mens Statnett vil halvere investeringene, dobler Energinet og Svenska kraftnät sine.
Men mer vindkraft kan sikre at regionen fortsatt blir attraktiv for den kraftkrevende industrien.
Men mindre fjernvarme kom fra elektrokjeler.
KLP går inn med 49 prosent i Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer på Røros.
Regjeringen vil oppheve Stortingets vedtak.
Det er fullt mulig å drive et større nettselskap fra de ansattes hjemmekontorer. I Glitre Energi Nett er det bare driftssentralen der folk har møtt på jobben.
Til saksbehandling og tilsyn.
IFE har meldt saken til Økokrim.
Resultater fra et pågående forskningsprosjekt indikerer at Statnetts fugleavvisere kan fungere etter hensikten og bidra til færre konflikter med fugl for nettutbyggere.
Får ytterligere 300 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til nytt nødaggregat til Trollstasjonen i Antarktis i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å videreføre støtten til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen foreslås økt med 50 millioner kroner.
– Korona-krisen har ikke ført til vesentlige enderinger i arbeidsdagen. Vi prøver å holde oss mest mulig for oss selv og følge smittevernrådene. Det har gått veldig greit så langt.
I regionale distribusjonsnett må DSO få driftsmessig og økonomisk ansvar for flaskehalshåndtering, ifølge ekspertgruppe.
Har ambisjon om å starte minst 20 prosjekter.
Mongstad Industripark er valgt som lokasjon for det som kan bli Norges første produksjonsanlegg for flytende hydrogen til det maritime markedet.