Nærmere 72 prosent av alle fritidshytter her i landet er nå på en eller annen måte tilknyttet strøm. (Foto: NTB/Scanpic)

El-boom i norske hytter

Det norske hyttelivet er på få år blitt mer elektrisk. 72 prosent av hyttene er nå tilkoblet strømnettet, og forbruket øker.
Torsdag, 17 mars, 2016 - 09:59

Av: Kjell M. Kaasa

Mens strømforbruket i norske husholdninger har gått noe ned, har strømforbruket i norske hytter økt jevnt og trutt. Nesten tre av fire hytter er nå tilkoblet strømnettet. Og gjennomsnittshytta bruker 51 prosent mer strøm i dag enn for 13 år siden, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Vi blir stadig mer avhengig av strøm, også på påskehytta. Det har utvilsomt skjedd en elektrifisering av nordmenns fritidsboliger. Den norske hytta er gått fra å være nøktern til å bli et hjem nummer to, hvor vi bruker strøm til oppvarming, dusjing, belysning, kjøleskap, fjernsyn og mobilen, sier Yngvild Pernell i Statnett.

Det er vanskelig å få kjøpt en nybygd hytte uten strøm, selv for de som ønsker det. Nye hyttetomter er regulert til områder der vann- og avløpsnett og strømnett er etablert. Kommunene ønsker å legge til rette for at hyttefolket kan bruke hyttene sine gjennom hele året.

Også mange eldre hytteområder har fått strøm de siste årene, ifølge redaktøren av bladet Hytteliv.

– Mange ønsker et ekte, enkelt hytteliv, men uten å miste komforten vi er blitt vant til hjemme. Det skal være enkelt å reise på hytta i helgene, også i de kalde månedene, sier Mette Stene-Johansen.

Nesten tre av fire

Antallet hytter øker jevnt og trutt, og er kommet opp i 450 000, ifølge Prognosesenteret. 323 000 av disse er tilkoblet strømnettet, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat.

Det er en viss mangel på logikk i nordmenns forestillinger om hyttelivet.

– Når vi spør om folks grunner til å kjøpe hytte, er det muligheten for tur og natur viktigst. Etterspørselen burde dermed være høyest etter enslige hytter i skogbrynet eller langt til fjells. Men de mest populære hyttene på denne tiden av året er de som ligger nær alpinanlegg, sier Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret.

Halvparten av hyttefolket oppgir at reisetiden til hytta er under to timer, ifølge beregninger fra analyseforetaket. I gjennomsnitt bruker vi hytta 48 dager i året.

Yngvild Pernell i Statnett har mer greie på strømbruken i norske hytter enn de fleste. I en masteroppgave fra 2008 så hun blant annet på geografiske forskjeller.

– Forskjellen i strømforbruk er store mellom hytteområder, men tendensen er at hytter elektrifiseres i økende grad overalt, sier hun.   

Mindre, men mer

Om hyttene er mer elektrifisert, betyr ikke det at nordmenn har begynt å sløse mer med strømmen.      Strømforbruket i norske husholdninger gikk ned med 13 prosent per husholdning i gjennomsnitt i perioden 2001-2014.

– Mye tyder på at folk er blitt mer energieffektive i hjemmene sine. Det skyldes blant annet økt bruk av varmepumper, nye byggeforskrifter og mer energieffektive elektriske apparater, sier kommunikasjons- og samfunnspolitikksjef Nina Yong Kviberg i Statnett.

Likevel forventer Statnett at det totale strømforbruket vil øke fremover.

– Årsaken er at vi blir flere, og at vi vil bruke strøm på stadig nye ting, blant annet ved en ytterligere elektrifisering av transportsektoren. Dette vil kreve mer strøm. Vi er nå inne i en historisk utbygging av sentralnettet over hele landet, fra Skaidi i nord til Kristiansand i sør. Det er viktig for at folk skal få trygg strømforsyning også i fremtiden, både på hytta og andre steder, sier Kviberg.

 

Fylkene med flest hytter:

Oppland: 48 075

Buskerud: 45 422

Hedmark: 34 841

Sør-Trøndelag: 31 372

Hordaland: 30 244

(Kilde: SSB. Sommerhus er også inkludert.)

På forsiden nå

Husholdningenes strømpris ned 51 prosent i 1. kvartal.
NVE har avslått søknaden om utsatt frist for idriftsettelse på Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland fordi de ikke trodde vindparken ville stå ferdig i tide.
Ikke rammet av krona-pandemien.
Mens Statnett vil halvere investeringene, dobler Energinet og Svenska kraftnät sine.
Men mer vindkraft kan sikre at regionen fortsatt blir attraktiv for den kraftkrevende industrien.
Men mindre fjernvarme kom fra elektrokjeler.
KLP går inn med 49 prosent i Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer på Røros.
Regjeringen vil oppheve Stortingets vedtak.
Det er fullt mulig å drive et større nettselskap fra de ansattes hjemmekontorer. I Glitre Energi Nett er det bare driftssentralen der folk har møtt på jobben.
Til saksbehandling og tilsyn.
IFE har meldt saken til Økokrim.
Resultater fra et pågående forskningsprosjekt indikerer at Statnetts fugleavvisere kan fungere etter hensikten og bidra til færre konflikter med fugl for nettutbyggere.
Får ytterligere 300 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til nytt nødaggregat til Trollstasjonen i Antarktis i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å videreføre støtten til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen foreslås økt med 50 millioner kroner.
– Korona-krisen har ikke ført til vesentlige enderinger i arbeidsdagen. Vi prøver å holde oss mest mulig for oss selv og følge smittevernrådene. Det har gått veldig greit så langt.
I regionale distribusjonsnett må DSO få driftsmessig og økonomisk ansvar for flaskehalshåndtering, ifølge ekspertgruppe.
Har ambisjon om å starte minst 20 prosjekter.
Mongstad Industripark er valgt som lokasjon for det som kan bli Norges første produksjonsanlegg for flytende hydrogen til det maritime markedet.