Fremtidens byer skal være smarte, men vi klarer ikke å skape smarte byer uten smarte bygg, sier Grete Aspelund, adm.direktør i Sweco. (Foto: Sweco)

Den glemte verstingen

I debattene om det grønne skiftet er det en synder som ofte glemmes. Vi snakker for lite om bygg, mener Grete Aspelund, adm.direktør i Sweco.
Tirsdag, 7 juni, 2016 - 10:16

Kilde: Sweco

Økende urbanisering er en av de viktigste endringene vi som samfunn står overfor. Per i dag forbruker byene to tredjedeler av verdens energi, og de står for 70 prosent av klimagassutslippene. For å løse klimautfordringen er det i og rundt byene at tiltakene må settes inn. – Fremtidens byer skal være smarte. Men vi klarer ikke å skape smarte byer uten smarte bygg, sier Swecos administrerende direktør, Grete Aspelund.

STORT POTENSIAL

Tallenes tale er klar. Bygninger står for 40 prosent av energiforbruket både i Norge og på verdensbasis, de er ansvarlige for 30 prosent av de globale klimagassutslippene og de bruker 25 prosent av verdens vannressurser. – Satt på spissen er bygg – med sitt enorme energiforbruk – den glemte miljøverstingen. Samtidig ligger det her et stort potensial for energisparing, noe som er en viktig faktor for å nå det uttalte politiske målet om klimanøytralitet innen 2050. Det er også bred enighet om at fremtiden er elektrisk, og det vil derfor bli stadig viktigere å frigjøre så mye ren energi som mulig til det ladbare, urbane samfunnet, forklarer hun.

OPPGRADERE

 Aspelund mener det er et paradoks at vi ikke vier bygninger større oppmerksomhet i miljødebatten, når kunnskapen og teknologien som kan redusere ressursbruken kraftig, er tilgjengelig. Samtidig er det svært ressurskrevende å bygge nytt, og det vil med dagens nybyggingsaktivitet ta bortimot 50 år å skifte ut den eksisterende bygningsmassen i Norge. Det er derfor i oppgradering av eksisterende bygg at potensialet for energieffektivisering er størst. – Ved å investere i rehabilitering kan man redusere et byggs energibehov drastisk. Dette krever betydelige investeringer, men er rimeligere og langt mindre ressurskrevende enn å bygge nytt, sier Aspelund.

LØNNSOM INVESTERING

 Blant smarte oppgraderingsløsninger nevner Aspelund moderne styringssystemer som tilpasser energibruken etter brukermønstre, investering i bygningsskallet, slik at byggene holder bedre på energien, og solcelleanlegg. Samtidig understreker hun at det ikke nødvendigvis må så omfattende tiltak til for å minske energibruken i bygg. – Eksempler viser at man ved hjelp av energieffektiviseringstiltak kan senke energibruken med 25 prosent, og få tilbakebetalt den økonomiske investeringen innen kort tid. Gjennom smarte grep kan man med andre ord foreta lønnsomme investeringer for fremtidens smarte, miljøvennlige bygg, avslutter hun.

På forsiden nå

Husholdningenes strømpris ned 51 prosent i 1. kvartal.
NVE har avslått søknaden om utsatt frist for idriftsettelse på Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland fordi de ikke trodde vindparken ville stå ferdig i tide.
Ikke rammet av krona-pandemien.
Mens Statnett vil halvere investeringene, dobler Energinet og Svenska kraftnät sine.
Men mer vindkraft kan sikre at regionen fortsatt blir attraktiv for den kraftkrevende industrien.
Men mindre fjernvarme kom fra elektrokjeler.
KLP går inn med 49 prosent i Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer på Røros.
Regjeringen vil oppheve Stortingets vedtak.
Det er fullt mulig å drive et større nettselskap fra de ansattes hjemmekontorer. I Glitre Energi Nett er det bare driftssentralen der folk har møtt på jobben.
Til saksbehandling og tilsyn.
IFE har meldt saken til Økokrim.
Resultater fra et pågående forskningsprosjekt indikerer at Statnetts fugleavvisere kan fungere etter hensikten og bidra til færre konflikter med fugl for nettutbyggere.
Får ytterligere 300 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til nytt nødaggregat til Trollstasjonen i Antarktis i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å videreføre støtten til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen foreslås økt med 50 millioner kroner.
– Korona-krisen har ikke ført til vesentlige enderinger i arbeidsdagen. Vi prøver å holde oss mest mulig for oss selv og følge smittevernrådene. Det har gått veldig greit så langt.
I regionale distribusjonsnett må DSO få driftsmessig og økonomisk ansvar for flaskehalshåndtering, ifølge ekspertgruppe.
Har ambisjon om å starte minst 20 prosjekter.
Mongstad Industripark er valgt som lokasjon for det som kan bli Norges første produksjonsanlegg for flytende hydrogen til det maritime markedet.