Storskala havvind i Norge kan gi store utslippskutt både lokalt og globalt samt tilrettelegge for omfattende eksport av teknologi fra Norge.

Både i pose og sekk med havvind

ABB og ZERO lanserer et notat som viser hva storskala havvind kan bety for utslippskutt og næringsmuligheter.
Torsdag, 8 november, 2018 - 09:13

Kilde: ZERO/ABB

Notatet peker på at tre gigawatt (GW) havvind i Norge i 2030 blant annet kan redusere utslippene fra offshoresektoren med en tredel og skape teknologieksport for 50 milliarder kroner.

– Med storskala havvindproduksjon i Norge kan vi få både i pose og sekk. Med en visjon om tre GW havvind i 2030 kan vi både kutte store utslipp av skadelige miljø- og klimagasser samt skape betydelige næringsmuligheter for eksport av teknologi, og dermed bidra til en global klimaløsning, sier Marius Holm, daglig leder i ZERO.

Flytende havvind på 1-2-3

Ifølge notatet bør Norge ta mål av seg til å eksportere utstyr til havvindindustrien for minst 50 milliarder kroner i 2030, rundt ti prosent av verdensmarkedet. For å realisere dette trengs en kraftfull visjon og en stor øvingsarena.

– Foruten å tilrettelegge for utslippskutt på en tredel fra offshorenæringen, som isolert sett er svært viktig for det grønne skiftet, kan storskala utvikling av vindkraftteknologi bli et nytt eksporteventyr, sier Steffen Waal, administrerende direktør for ABB i Norge. – Samtidig haster det med å komme i gang for å kunne ta en ledende posisjon globalt.

Som 1 million biler

Visjonen om tre GW norsk havvind i 2030 og årlige eksportinntekter av havvindsrelatert utstyr på 50 milliarder kroner kan ifølge notatet gjøres slik:

  • 1 GW vindkraft ved å elektrifisere sokkelen, kutte klimagassutslipp og åpne de første områdene for havvindparker.
  • 1 GW vindkraft ved å utnytte eksisterende og fremtidige kraft-fra-land-kabler til olje- og gassinstallasjoner, samt knytte sammen offshore strømnett.
  • 1 GW vindkraft ved å knytte ytterligere norsk havvind til land og til kontinentet.

Første steg på tretrinnsraketten over inkluderer blant annet Equinors foreslåtte vindpark “Hywind Tampen” (88 megawatt, MW) og “Havsul”, som vil bidra med inntil 350 MW bunnfast havvind.

Potensialet for utslippsreduksjon fra norsk offshorevirksomhet med delelektrifisering fra havvind er anslått til 1-3 millioner tonn CO2 årlig, som tilsvarer utslippene fra 500 000 til halvannen million bensin/dieseldrevne biler.

ZERO er en uavhengig, ideell miljøstiftelse som mener klima er den viktigste miljøsaken, og arbeider for å drive frem nullutslippsløsninger og forhindre investeringer i løsninger som gir utslipp. Vår oppgave er å sikre en praktisk og raskest mulig overgang fra klimaskadelig aktivitet til utslippsfrie løsninger – det grønne skiftet.

På forsiden nå

Norsk vannkraft i 2019:
I 2019 planlegger de seks største offentlig eide vannkraftprodusentene å investere mellom to og tre milliarder kroner. Mye går til oppgradering av dammer.
Med Empire Wind-prosjektet vil Equinor levere 816 MW fornybar energi til forbrukerne i New York.
Markedsaktiviteter og høyere kraftproduksjon løftet kvartalsresultatet i Statkraft. Oppnådde historisk godt driftsresultat i første halvår.
Sammen satser Equinor, Korea National Oil Corporation (KNOC) og det koreanske kraftselskapet Korea East-West Power (EWP) på å bygge verdens største havvindprosjekt utenfor Sør-Korea.
Dyrt vedlikehold for å unngå børstebranner kan bli en saga blott for kraftprodusentene. Om et år kommer de nye NVE-reglene som er tilpasset ny generatorteknologi.
20 kommuner og kommunale virksomheter på Østlandsområdet har slått seg sammen i det som er en av landets største kommunale energiavtaler.
Statkraft kjøper 330 GWh fornybar energi fra solparken Bargas i Toledo i Spania.
I Nye Nedre Fiskumfoss skal laksen klare å komme seg helskinnet gjennom turbinskovlene. NTEs største kraftprosjekt på tre tiår har et bemerkelsesverdig lavt konfliktnivå.
Av Statnett har GE Renewable Energy (GE) fått i oppdrag å oppgradere SVC-anleggene ved transformatorstasjonene på Rød i Telemark og i Verdal i Trøndelag.
Kraftprisene falt med 30-32 prosent fra første til andre kvartal i 2019.
I 2018 var leveringspåliteligheten i det norske kraftsystemet 99,983 prosent. Dette fremgår av den årlige rapporteringen fra NVE.
Strømforbruk tilsvarende 35 millioner europeiske husstander kan reduseres med spareteknologi fra Bane NOR.
Med norsk solteknologi fra Scantec Solar satser Ukraina på å redusere bruken av kull og kjernekraft. Den norske stat og GIEK stiller opp med finansgarantier.
Siste transport med tre turbinblader til Hitra 2 vindpark gikk natt til i dag.
Energiteknikk avvikler sommerferie i juli, og har noe lavere aktivitetsnivå på nettsiden enn ellers i året.
I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Svenskene vil ofre 1,5 TWh for et bedre vannmiljø. Småkraften frykter produksjonskutt på 11,7 prosent og riving av kraftverk.
Lyse har koblet batteri som spenningsstøtte i strømnettet. Dette er et pilotprosjekt for å teste om batterier egner seg som spenningsstøtte i lavspentnettet.
Konsumprisindeksen (KPI) steg 1,9 prosent fra juni 2018 til juni 2019.
Oslo Havn og Hafslund E-CO ønsker å etablere et felles selskap for å gjøre havna utslippsfri.
ABB har vunnet ordrer verdt mer enn 140 millioner dollar fra den sveitsisk togprodusenten Stadler, inkludert 27 regionale tog til Norske Tog (NT).
Statnett bygger ny kraftledning på Sørlandet. Det gamle blir revet og resirkulert. Det gir en klimagevinst på 1800 tonn C02.
Mange har sterke meninger om vindkraft i Norge, men er de basert på riktig faktagrunnlag?