Dersom kundene påføres for store kostnader for investeringer i den offentlige infrastrukturen kan rimeligere løsninger, blant annet med sol og vind, bli etablert i lukkede systemer lokalt. (Illustrasjonsfoto: Experis)
Fredagskommentar:

Et sted går grensen

Store investeringer i landets elektriske infrastruktur koster dyrt. Det er vi strømkunder som må betale regningen, men her er en advarsel; offentlige eiere risikerer å gå på en smell.
Fredag, 8 februar, 2019 - 09:45

Det ble gitt en forsiktig antydning om dette på Agder Energi-konferansen i Kristiansand i fjor sommer. Der ble det advart mot konsekvensene av å påføre kundene for store kostnader. Det kan resultere i at markedet responderer med å tilrettelegge for mer kostnadseffektive lokale forsyningsalternativer, en utvikling som kan stikke kjepper i hjulene for den offentlig eide infrastrukturen.

Drivkraften i det som skjer er stadig mer konkurransedyktige priser på investeringer i sol- og vindenergi. Hver for seg og sammen kan slike anlegg i stadig større omfang etableres uten offentlige støtteordninger. De er blitt til et reelt alternativ til forsyning fra et strømnett som er i eksplosiv kostnadsutvikling. Det finnes er smertegrense for hvor mye kundene er villige til å betale.

Spesielt nettselskapene, med Statnett i spissen, må ha optimal kostnadseffektivitet lengst fremme i pannebrasken når de foretar sine investeringsbeslutninger. Det er viktig og riktig at det gjennomføres et løft for mer og bedre nettkapasitet, men når det først og fremst er offentlig eide kraftprodusenter som nyter godt av dette er det en betydelig skjevfordeling av kostnadsbelastningen. Husholdningskundene blir påført en for stor del av regningen.

Strømprisen, inkludert nettleie og avgifter, har i løpet av kort tid utviklet seg til å bli et minefelt for sterke reaksjoner i folkedypet. Dersom belastningen fortsetter å øke er det fare for at det utvikler seg til et opprør som får den offentlige energiforsyningen til å ryste i grunnvollene. Det er det først og fremst politiske eiere som må ta inn over seg.

På forsiden nå

Eierne av gassanlegget på Nyhamna har fått godkjennelse til å kjøpe kraft fra havvindparken Havsul og trekke fra mesteparten av kostnanden på skatten.
Statnett ber OED gjenoppta behandlingen av konsesjon på 420 kV-linjen fra Skaidi til Hammerfest. Planer om elektrifisering av gassprosesseringsanlegget på Melkøya utløser behovet.
Distriktsenergi mener man kan spare like mye penger ved innkjøpssamarbeid som ved fusjon.
Det er signert intensjonsavtale om å gå videre med ny kraftlnije til Haugalandet, som kan stå klar allerede i 2025.
Agder Energi hadde et underliggende resultat etter skatt på 144 millioner kroner i andre kvartal 2019. Dette er ned fra 469 millioner kroner sammenlignet med samme periode i fjor.
Hittil i år har Norges nettoimport vært ca. 1 TWh, mens Norden totalt har hatt en nettoeksport på 1 TWh.
NorthConnect ønsker ikke at havvind fra Utsira Nord skal kobles direkte på kabelen til Skottland.
OED tror ikke varmedumping i Akerselva fra fjernkjøling skader ørretbestanden, og endrer NVEs vedtak.
Statkraft har kjøpt den britiske vindkraftutvikleren Airvolution Clean Energy Ltd.
Statnett søker NVE om konsesjon for å erstatte dagens luftledning mellom Hamang i Bærum og Smestad transformatorstasjon i Oslo med en ny forbindelse.
Uten nasjonal overordnet styring får vi et lappeteppe av beslutninger, advarer Cicero-forsker Kristin Linnerud.
Tussa skal bygge nytt kraftverk i Osdalen i Volda kommune. Normal årsproduksjon er beregnet til om lag 16 GWh.
Med signerte leveringsavtaler på 300 GWh fjernvarme har Fortum Oslo Varme nådd sitt ambisiøse 2020-mål for nye fjernvarmeavtaler – åtte måneder før planlagt.
Etter fusjonen med BKK får kundene i Sunnfjord Energi årlig 70 millioner kroner lavere i nettleie.
Lovverket må endres slik at kommuner og fylkeskommuner får en sentral rolle i saksbehandlingen i vindkraftsaker.
Statlig eiermakt må brukes for å få Equinor til å satse mer på havvind, mener Senterpartiet og SV.
Nåværende administrerende direktør i Hammerfest Energi, Jon Eirik Holst, er ansatt som ny sjef for elsikkerhetsseksjonen i DSB, etter det Energiteknikk erfarer.
I 2018 var antall elbiler er i landet på rask vei mot 200 000. Hver sjette av de rikeste husstandene eier en elbil.
I første halvår oppnådde Helgeland Kraft et foreløpig resultat etter skatt på 135 millioner kroner. Dette er betydelig bedre enn tilsvarende periode i fjor.
Den må bare brukes effektivt, sier Tore Morten Wetterhus i Glitre Energi, som vil endre nettleie-kommunikasjonen.
OED har gitt Equinor konsesjon på strøm fra land til byggetrinn to i Johan Sverdrup-utbyggingen. Konsesjonen omfatter et maksimum kraftuttak på 335 MW.
Effektetariffer stopper utbygging av hurtigladere i grisgrendte strøk. Nå kan regelverket bli endret.
Ikke bare vil overgangen fra fossil energi til elektrisitet bidra til utslippskutt og nye arbeidsplasser. Det vil også gi betydelige besparelser for landets husholdninger, ifølge beregninger fra Energi Norge.
Eneste realistiske mulighet for havvind-utbygging på Utsira Nord, hevder eieren av Kvitebjørn Energi.