Energi Norge avviser utjevnings­forslag fra Distriktsenergi

Torsdag, 6 juni, 2019 - 14:59

I Granavolden-erklæringen i januar vedtok regjeringen å «utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett». 

Bransjeorganisasjonen Distriktsenergi fremmet nylig et forslag til en utjevningsmodell for nettleie. Det tar utgangspunkt i en landsdekkende gjennomsnittsleie før skatter, avgifter og selskapsspesifikke kostnader.

Deretter gjøres det et tillegg eller fradrag ut fra hvert enkelt selskaps målte effektivitet.

Økte kostnader

Bransjeorganisasjonen Energi Norge er kritisk til forslaget.

De peker på at modellen krever at det utpekes en egen oppgjørssentral for å omfordele penger mellom selskapene. Dette tror Energi Norge vil gi økte kostnader.

«Forslaget innebærer en kompleks avregningsmodell og kan skape utfordringer for et framtidsrettet kraftsystem», skriver Energi Norge i en pressemelding.

En justert gjennomsnittlig nettleie vil ifølge organisasjonen gi feil lokaliseringssignaler, siden nettleien ikke reflekterer kostnadene i nettet der kunden knyttes til.

«En slik modell må vurderes nøye opp mot prinsippet om at tariffene skal reflektere de underliggende kostnadene (“cost reflective tariffs”) som også er nedfelt i EUs regelverk», skriver Energi Norge.

Energi Norge er heller ikke fornøyd med at kostnadssignaler fra overliggende nett blir nøytralisert.

Energi Norge understreker at NVEs modell beregner relativ effektivitet hensyntatt de variablene som legges til grunn, den måler ikke kostnadseffektivitet. Derfor blir den det ifølge Energi Norge vanskelig å bruke i denne sammenhengen.

Egne forslag

Isteden kommer Energi Norge med en rekke andre forslag som kan bidra til «en mer kostnadsriktig fordeling».

1. Omfordele innmatingstariff

Nettselskaper med regionale distribusjonsnett må ifølge Energi Norge få beholde en større del av innmatingstariffen kraftprodusentene betaler for å levere strøm inn på det regionale distribusjonsnettet. Den faste delen av tariffen, på flere hundre millioner kroner, videreføres ifølge Energi Norge i dag til Statnett. Det mener Energi Norge er urimelig.

2. Videreføre dagens utjevning i overliggende nett - unngå svekket K-faktor

K-faktoren benyttes for å fordele de faste kostnadene i transmisjonsnettet mellom regionale nettområder etter hvor mye kraftproduksjon regionene har. Områder med mye kraftproduksjon kompenseres for et mindre behov for å hente kraft fra transmisjonsnettet. K-faktoren har de senere årene blitt svekket. Energi Norge mener K-faktor ikke må svekkes ytterligere.

3. Differensiere merverdiavgift

Selskapene med høyest nettleie har også den høyeste belastningen av merverdiavgift og forskjellen er ifølge Energi Norge betydelig. De med høyest nettleie betaler gjerne cirka 7 øre mer per kilowattime enn de med gjennomsnittsnettleie. Det har tidligere vært operert med differensiert merverdiavgift på strøm og nettleie i Norge. Dette mener Energi Norge at myndighetene bør vurdere å gjeninnføre.

Reduserer urimelige virkninger

Energi Norge mener at tiltakene ovenfor vil virke utjevnende. De kan også bidra til å redusere noen urimelige virkninger av dagens tarifferingspraksis, når det gjelder fordeling av kostnader fra overliggende nett. Samtidig vil tiltakene ifølge bransjeorganisasjonen kunne virke positivt for sluttbrukere i områder med mye kraftproduksjon.

– Dersom myndighetene mener disse tiltakene ikke gir tilstrekkelig virkning, vil den utjevningsordningen som i mange år var praktisert over statsbudsjettet, være en mulig løsning, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i pressemeldingen.

 

På forsiden nå

Husholdningenes strømpris ned 51 prosent i 1. kvartal.
NVE har avslått søknaden om utsatt frist for idriftsettelse på Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland fordi de ikke trodde vindparken ville stå ferdig i tide.
Ikke rammet av krona-pandemien.
Mens Statnett vil halvere investeringene, dobler Energinet og Svenska kraftnät sine.
Men mer vindkraft kan sikre at regionen fortsatt blir attraktiv for den kraftkrevende industrien.
Men mindre fjernvarme kom fra elektrokjeler.
KLP går inn med 49 prosent i Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer på Røros.
Regjeringen vil oppheve Stortingets vedtak.
Det er fullt mulig å drive et større nettselskap fra de ansattes hjemmekontorer. I Glitre Energi Nett er det bare driftssentralen der folk har møtt på jobben.
Til saksbehandling og tilsyn.
IFE har meldt saken til Økokrim.
Resultater fra et pågående forskningsprosjekt indikerer at Statnetts fugleavvisere kan fungere etter hensikten og bidra til færre konflikter med fugl for nettutbyggere.
Får ytterligere 300 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til nytt nødaggregat til Trollstasjonen i Antarktis i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å videreføre støtten til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen foreslås økt med 50 millioner kroner.
– Korona-krisen har ikke ført til vesentlige enderinger i arbeidsdagen. Vi prøver å holde oss mest mulig for oss selv og følge smittevernrådene. Det har gått veldig greit så langt.
I regionale distribusjonsnett må DSO få driftsmessig og økonomisk ansvar for flaskehalshåndtering, ifølge ekspertgruppe.
Har ambisjon om å starte minst 20 prosjekter.
Mongstad Industripark er valgt som lokasjon for det som kan bli Norges første produksjonsanlegg for flytende hydrogen til det maritime markedet.