SOLCELLER PÅ TAKET: Mange ønsker å gjøre boligen sin mer energieffektiv, men vet ikke helt hvor de skal starte. Samtidig er økonomi en stor barrière for mange. Foto: Huseierne

Har tynnslitt tillit til nettselskapene

I en undersøkelse gjennomført av Huseierne svarer hele 72 prosent at energieffektiviserende tiltak i hjemme ikke er noen vits. Nettselskapene vil uansett finne nye måter å kreve inn penger på.
Mandag, 8 juli, 2019 - 11:20

Potensialet for energi- og kostnadssparing i boligmassen er stort, og vil bli enda større i årene som kommer. I den forbindelse har Huseierne kartlagt hva medlemmene og befolkningen anser som viktige fordeler og ulemper knyttet til det å foreta energieffektiviserende tiltak i egen bolig, ifølge en pressemelding fra Huseierne.

Eksempler på slike tiltak kan være etterisolering, varmepumpe, solcelleanlegg, smarthusteknologi, smartlading av elbil etc. 

Oppsiktsvekkende er det at hele 72 prosent sier at det ikke spiller noen rolle hva de gjør, for nettselskapene vil uansett finne en måte å fakturere like mye på.

- Nettselskapene gjør nok klokt i å forsøke å sette kunden i sentrum og tenke på deres behov. Det er allerede varslet at nettleien vil øke med 30 prosent de nærmeste årene, så det er viktig å sørge for at vi ikke bygger mer nett enn nødvendig. Vi må sørge for at det grønne skiftet og overgangen til et elektrifisert samfunn ikke gjør at forbrukerne sitter igjen med hele regningen, sier Linda Ørstavik Öberg, energipolitisk rådgiver i Huseierne.

Mange forbrukere ønsker å gjøre smarte, miljøvennlige, bærekraftige og energisparende tiltak hjemme, men synes det er vanskelig å orientere seg i markedet. Teknologien der ute er kommet langt, men utbredelsen av smarthusteknologi og produksjon av fornybar energi er fortsatt i startgropen, ifølge Huseierne.

71 prosent av de spurte sier det er vanskelig og tidkrevende å sette seg inn i ulike løsninger og mulighetene de gir. 72 prosent oppgir at de og trenger råd og veiledning, og hele 78 prosent kjenner ikke til hvilke støtteordninger de kan bruke.

Samtidig er det slik at 85 prosent ønsker seg en mer energieffektiv bolig, og 81 prosent vil gjerne bidra til mindre miljøbelastning.

På forsiden nå

Neas, Svorka, Sunndal Energi, og Rauma Energi har etablert et nytt nettselskap for å kunne kjøpe Statnetts 132 kV-nett i sitt område. De advarer mot økt nettleie hvis Mørenett får kjøpe.
Rask utkobling av forbruk er mer lovende enn rask justering av vannkraft, ifølge Statnett.
Forsvarer planene om salg av 132 kV-nettet og har «full tillit» til at Istad Nett fyller sin rolle som utredningsansvarlig for nettet i Møre og Romsdal.
Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Nå begynner Tolga kraftverk å ta form. I 2021 fases kraftverket inn på strømnettet med 205 GWh ny fornybar energi.
NVE vil etablere et nytt pilotrammeverk for aktører som vil teste ut ny teknologi, systemer og konsepter som faller utenfor de ordinære regelverkene.
Ingenting i kraftskatteutvalgets forslag hindrer at kommuner og fylkers kraftinntekter kan opprettholdes, ifølge finansminister Siv Jensen.
Håndtering av jordfeil er en utfordring i strømnettet. I et pilotprosjekt har Voss Energi høstet positive erfaringer med ny teknologi.
Vattenenfall terminerer havvindprosjektet Taggen utenfor Sølvesborg i Sverige. Begrunnelsen er protester fra det svenske forsvaret.
De nærmeste fem årene ligger det til rette for at fornybarproduksjonen i verden kan øke med 50 prosent. Av dette står solkraft for 60 prosent, ifølge IEA.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Ved utgangen av august viser regnskapet i Troms Kraft-konsernet et overskudd før skatt på 322 millioner kroner.
Trekker søknaden om konsesjon til å bygge Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommuner i Trøndelag.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
I samarbeid med Tibber og Entelios gjennomfører Statnett et pilotprosjekt som kan gi mer fleksibel kraft på Østlandet i vinter.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.