En analyse viser at flytende havvind kan bli norsk milliardindustri og ha en sysselsettingseffekt på nærmere 130 000 årsverk. Illustrasjonsfoto: Equinor

Flytende havvind kan bli norsk milliard­industri

Flytende havvind kan skape verdier på opptil 117 milliarder kroner og gi 128.400 årsverk i Norge over en 30-års periode, ifølge ny analyse.
Mandag, 16 september, 2019 - 09:33

Det fordrer at Norge får på plass et hjemmemarked for flytende havvindteknologi, fremgår det av analysen som Menon Economics har gjennomført på oppdrag fra Norwegian Offshore Wind klyngen, i samarbeid med Eksportkreditt Norge, Norsk Industri, Norges rederiforbund, GCE Node, Hasualand Vekst og Greater Stavanger.

Det er første gang en kartlegging av verdiskapingspotensialet knyttet til utviklingen av en norskbasert industri innen flytende havvind er gjennomført her til lands.

Analysen viser at norskbasert industri for flytende havvind har et verdiskapingspotensial på mellom 69 og 117 milliarder kroner, med en mulig sysselsettingseffekt på mellom 74.300 og 128.400 årsverk. Da har Menon tatt utgangspunkt i en subsidiert utbygging av to flytende havvindparker på 500 MW hver på 2020-tallet, og en norsk markedsandel innen flytende havvind på 80 prosent nasjonalt og 20 prosent globalt.

For mens markedet for bunnfast havvind domineres av internasjonale aktører, er flytende havvind et relativt umodent, men raskt voksende marked. Det byr på muligheter for Norge å ta en ledende rolle og kapre betydelige markedsandeler.

– Norske olje- og gassaktører har jobbet med teknologi knyttet til flytende installasjoner i en årrekke, og den norske offshore leverandørindustrien er verdensledende på sitt felt. Å kapitalisere på denne kompetansen vil være et viktig premiss for fremveksten av en norskbasert industri knyttet til flytende havvind, sier Gunnar Birkeland, leder for UNITECH Offshore og styreleder i Norwegian Offshore Wind-klyngen.

Ifølge Menon-analysen vil den samlede omsetningen for flytende havvind ligge mellom 1 900 og 3 400 milliarder kroner globalt i perioden mellom 2020 og 2050.

Hjemmemarked betingelse for suksess

Analysen har videre identifisert fire faktorer som anses som essensielle for å kunne realisere verdiskapings- og sysselsettingspotensialet for norsk næringsliv: et aktivt hjemmemarked, være tidlig ute med utvikling av flytende havvind, en tydelig visjon fra myndighetens side, og tilpassede virkemidler for å realisere flytende havvindutbygginger.

I 2009 bygget norske aktører verdens første flytende pilotprosjekt innen flytende havvind, Hywind Demo. I dag planlegger Equinor å bygge ut en flytende havvindpark på Tampen-feltet. Dette prosjektet vil kunne bidra til å legge grunnlaget for å utvikle en norskbasert industri på veien mot en kommersialisering av flytende havvindteknologi, men Hywind Tampen alene vil ikke være tilstrekkelig til at norsk leverandørindustri får den nødvendige erfaringen til å kunne ta steget ut i verden. 

Etterlyser tydelige signaler fra myndighetene

En sentral forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i et hjemmemarked for flytende havvind er at norske aktører tør å investere betydelige midler i prosjekter som gir en læringseffekt ved å videreutvikle og/eller modifisere sine tjenester og produkter.

Tilbakemeldinger fra industrielle aktører er at de ønsker tydelige signaler fra myndighetene om at de ønsker å etablere en industri for flytende havvind i Norge. Videre etterlyser industriaktørene en helhetlig og eksplisitt strategi fra norske myndigheter..

De samme aktørene etterspør også en vurdering av og klargjøring av støtteordninger og rammebetingelser for å gjøre en storskala utbygging bedriftsøkonomisk lønnsomt.

– Flytende havvind har et enormt eksportpotensial, og eksportrettede arbeidsplasser gir generelt høy verdiskapning. Effektiv bruk av virkemidler vil sannsynligvis spille en viktig rolle for at den norske verdikjeden kan ta del i kommersialiseringen av flytende havvind og derigjennom bygge internasjonal konkurransekraft i et voksende marked, administrerende direktør i Eksportkreditt Norge.

 

På forsiden nå

Neas, Svorka, Sunndal Energi, og Rauma Energi har etablert et nytt nettselskap for å kunne kjøpe Statnetts 132 kV-nett i sitt område. De advarer mot økt nettleie hvis Mørenett får kjøpe.
Rask utkobling av forbruk er mer lovende enn rask justering av vannkraft, ifølge Statnett.
Forsvarer planene om salg av 132 kV-nettet og har «full tillit» til at Istad Nett fyller sin rolle som utredningsansvarlig for nettet i Møre og Romsdal.
Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Nå begynner Tolga kraftverk å ta form. I 2021 fases kraftverket inn på strømnettet med 205 GWh ny fornybar energi.
NVE vil etablere et nytt pilotrammeverk for aktører som vil teste ut ny teknologi, systemer og konsepter som faller utenfor de ordinære regelverkene.
Ingenting i kraftskatteutvalgets forslag hindrer at kommuner og fylkers kraftinntekter kan opprettholdes, ifølge finansminister Siv Jensen.
Håndtering av jordfeil er en utfordring i strømnettet. I et pilotprosjekt har Voss Energi høstet positive erfaringer med ny teknologi.
Vattenenfall terminerer havvindprosjektet Taggen utenfor Sølvesborg i Sverige. Begrunnelsen er protester fra det svenske forsvaret.
De nærmeste fem årene ligger det til rette for at fornybarproduksjonen i verden kan øke med 50 prosent. Av dette står solkraft for 60 prosent, ifølge IEA.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Ved utgangen av august viser regnskapet i Troms Kraft-konsernet et overskudd før skatt på 322 millioner kroner.
Trekker søknaden om konsesjon til å bygge Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommuner i Trøndelag.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
I samarbeid med Tibber og Entelios gjennomfører Statnett et pilotprosjekt som kan gi mer fleksibel kraft på Østlandet i vinter.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.