Strandjorselva kraftverk. Illustrasjonsfoto: PeltonMan
LESERINNLEGG

Grunnrente­skatt – en katastrofe for småkraft­næringen

Lørdag, 5 oktober, 2019 - 00:18

Av Rein Husebø og Rune Skjevdal, kraftutbyggere

Et skatteutvalg ledet av tidligere NVE-sjef Per Sanderud har kommet med et forslag som vil utradere småkraftnæringen, en næring som er bygget opp med bred politisk støtte over mange år. Hvis forslaget vedtas er det kroken på døra for en bransje som investerer 1-1,5 mrd i året i distriktene og dens leverandørindustri. Forslaget må derfor stoppes. La oss forklare hvorfor:

Småkraft er forskjellig fra storkraft

I Norge er det privat eierskap til fallretter, men mye stor vannkraft er bygget ut i offentlig regi med ekspropriasjon av fallretter. For stor vannkraft er det derfor ikke unaturlig at grunnrenten beskattes som en naturressurs eid av fellesskapet. Men grunnrenteskatt på frivillig utnytting av privat eiendom i småkraft blir prinsipielt feil. Det er ingen fellesressurs på samme måte. Det er århundrelange tradisjoner for privat utnyttelse av fallretter lokalt, og det er ingen grunn til at disse skal beskattes annerledes enn annen privat næringsvirksomhet eller eiendom.

Det har vært bred politisk støtte til småkraftutbygging siden dette skjøt fart i 2002. Utbygging skulle støttes gjennom elsertifikatmarkedet, altså det motsatte av tilleggsbeskatning. I tillegg har det i flere år etter 2010 vært lave kraftpriser. Norske småkrafteiere har derfor slitt med dårlig lønnsomhet, og flere har også vært tvunget til å selge.

Det ville vært tidenes kuvending politisk om sterk støtte til småkraft over natten skulle snu til en sterk skattlegging som foreslått.

Forslaget er 39% ekstra skatt (i tillegg til eiendomsskatt og ordinær selskapsskatt) på «overskudd», et teoretisk overskudd uten at faktiske lånerenter og en rekke andre nødvendige kostnader kan trekkes fra. Kapitalkostnader er den desidert største kostnaden til et småkraftverk, og når dette ikke kan trekkes fra (bare en risikofrirente rundt 0,4 %), så blir grunnrenteskattegrunnlaget voldsomt mye høyere enn ordinært resultat før skatt. Skattetrykket vil i svært mange tilfeller følgelig passere 100%, og det vil nødvendigvis innebære et omfattende konkursras, absolutt investeringsstopp, og utradere hele den grunneiereide småkraften.

Vi har gått gjennom regnskapene for 200 private kraftverk. For et gjennomsnittskraftverk ville grunnrenteskatt de tre siste årene snu et overskudd på 200.000,- kr til et underskudd på 750.000,-  Det vil i praksis bety konkurs på kort tid for de fleste.

Grensetilpassing

Sanderud-utvalget vil at småkraftbransjen skal betale grunnrenteskatt for å unngå grensetilpasninger. De har ikke gjort noen undersøkelser på om det i det hele tatt er noen grunnrente, eller om problemet er av betydning. Av 350 konsederte ikke bygde kraftverk er det 8 som ligger i størrelsen 9-10 MW og som dermed kan mistenkes for å være skattetilpasset til eksisterende skattegrense. 

En nærmere teknisk undersøkelse av disse 8 viser at ingen ligger under normal dimensjonering og 5 av de ligger heller i den andre enden (oppskalering). Det praktiske omfanget av denne tilpassingen er ikke-eksisterende eller minimal, og av miljøhensyn er litt mer vann i elven uansett ikke noe problem.

Problemet med grensetilpasning er for øvrig ikke grensen i seg selv, men at grunnrenteskattesystemet ikke er investeringsnøytralt slik teoretikerne i Sanderud-utvalget mener. Grensetilpassing er enkelt å unngå med regler for slikt, og dette har bransjen foreslått før.

Investeringsnøytralitet

Grunnrenteskatt uten rentefradrag medfører at investeringsgrensen blir lavere enn uten skatt. Et typisk småkraftverk uten grunnrenteskatt er verdt 4,5 kr/kWh når det er ferdig bygget. Med grunnrenteskatt er verdien 3,5 kr/kWh. Når utbyggingskostnaden normalt ligger rundt 4 kr/kWh så er det enkelt å forutsi effekten.

For de som kjenner norsk vannkraftbeskatningshistorie er 2007 det store veiskillet der staten med et pennestrøk forsynte seg med verdier for flere milliarder kroner gjennom å fjerne risikopåslaget i grunnrenteskatteberegningen. De store kraftselskapene har slitt med dette siden, og det er hevet over enhver tvil at dette har hindret investeringer, uavhengig av hva teoretikere mener. Det var nettopp derfor regjeringen satte ned Sanderud-utvalget med følgende mandat:

Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført.

I stedet for å besvare oppgaven gjør altså Sanderud-utvalget det motsatte: De foreslår å bruke oppskriften som har vist seg ikke å fungere på storkraften til å utradere den enda mindre lønnsomme småkraften. For flere tusen private bønder og grunneiere er dette katastrofe.

På forsiden nå

Neas, Svorka, Sunndal Energi, og Rauma Energi har etablert et nytt nettselskap for å kunne kjøpe Statnetts 132 kV-nett i sitt område. De advarer mot økt nettleie hvis Mørenett får kjøpe.
Rask utkobling av forbruk er mer lovende enn rask justering av vannkraft, ifølge Statnett.
Forsvarer planene om salg av 132 kV-nettet og har «full tillit» til at Istad Nett fyller sin rolle som utredningsansvarlig for nettet i Møre og Romsdal.
Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Nå begynner Tolga kraftverk å ta form. I 2021 fases kraftverket inn på strømnettet med 205 GWh ny fornybar energi.
NVE vil etablere et nytt pilotrammeverk for aktører som vil teste ut ny teknologi, systemer og konsepter som faller utenfor de ordinære regelverkene.
Ingenting i kraftskatteutvalgets forslag hindrer at kommuner og fylkers kraftinntekter kan opprettholdes, ifølge finansminister Siv Jensen.
Håndtering av jordfeil er en utfordring i strømnettet. I et pilotprosjekt har Voss Energi høstet positive erfaringer med ny teknologi.
Vattenenfall terminerer havvindprosjektet Taggen utenfor Sølvesborg i Sverige. Begrunnelsen er protester fra det svenske forsvaret.
De nærmeste fem årene ligger det til rette for at fornybarproduksjonen i verden kan øke med 50 prosent. Av dette står solkraft for 60 prosent, ifølge IEA.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Ved utgangen av august viser regnskapet i Troms Kraft-konsernet et overskudd før skatt på 322 millioner kroner.
Trekker søknaden om konsesjon til å bygge Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommuner i Trøndelag.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
I samarbeid med Tibber og Entelios gjennomfører Statnett et pilotprosjekt som kan gi mer fleksibel kraft på Østlandet i vinter.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.