Over 172 ordførere har nå skrevet under opprop mot kraftskatteutvalget. Bildet er tatt ved overrekkelsen, med utvalgets leder Per Sanderud i midten. Foto: Øyvind Lie

Ordfører-opprop mot Sanderud-utvalget

«Kraftskatteutvalgets rapport er en avsporing og må forkastes!», skriver mer enn 172 ordførere i et opprop som ble overlevert til partiene på Stortinget torsdag.
Torsdag, 31 oktober, 2019 - 15:28

På begynnelsen av dagen hadde 172 ordførere signert oppropet, men i løpet av dagen kom ytterligere mellom fem og ti navn til, opplyser leder av Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK), Torfinn Opheim, til Energiteknikk. 

Ordførerne tar i oppropet utgangspunkt i at utvalget foreslår å å frata 258 vertskommuner for vannkraftanlegg 3,66 milliarder kroner årlig, som foreslås overført til staten ved å avvikle ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskraft og nesten avvikle eiendomsskatten ved å endre verdsettingsgrunnlaget.

«Utvalgets skisse til å kompensere for inntektsbortfallet ved å øke naturressursskatten vil føre til store omfordelinger mellom kommuner, hvor bykommuner uten naturinngrepene blir de store vinnere og vertskommuner de store tapere», heter det i oppropet, som Energiteknikk har sett.

«Sviktet sitt oppdrag»,

Det pekes på at utvalgets mandat var å foreslå endringer som vil styrke kraftselskapenes insentiver til videre investeringer i ny vannkraft og opprustning av eldre anlegg.

Det vises også til at kraftselskapene pekte på den statlige grunnrenteskatten som et hinder for å få utløst investeringsbehovet, ikke de kommunale ordningene.

«Vi er enige i at gjeldende utforming av grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av ellers lønnsomme investeringer. Til tross for dette skjerper utvalget den statlige grunnrenteskatten med 1,2 milliarder kroner, et forslag som også rammer småkraftverkene», heter det i oppropet.

Det vises videre til at samtlige høringsinstanser påpeker at utvalget har mislykkes ved at forslagene som fremmes vil motvirke samfunnsnyttige investeringer.

«Utvalget har derfor sviktet sitt oppdrag», skriver ordførerne.

Brudd på samfunnskontrakten

Helt fra vannkraftens barndom har det ifølge ordførende vært bred politisk enighet om at de kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet for storsamfunnet, har krav på en varig andel av de verdier disse ressursene gir opphav til.

«Det er denne samfunnskontrakten kraftskatteutvalget setter over styr!», heter det videre.

Utvalget later ifølge oppropet til å tro at det er likegyldig for kommunesektoren om inntekter kommer fra egne, rettighetsbaserte ordninger eller fra statlige overføringer.

«Det har vært en lang og bred politisk tradisjon for at kommunene skal stimuleres til å utnytte sine ressurser til beste både for eget samfunn og for storsamfunnet, og denne tradisjonen har gitt grunnlag for bosetting og velferd i hele landet», påpekes det i oppropet.

«Undergraver lokaldemokrataiett»

Ordførerne hevder holdningene utvalgets forslag bygger på, «undergraver lokaldemokratiet og vil skape uheldige motsetninger mellom de lokalsamfunn som fremover blir bedt om å bidra med sine naturressurser til å bygge landet og storsamfunnet».

De ber derfor regjering og storting legge til side utvalgets rapport og snarest igangsette et fornyet arbeid med kraftverksbeskatningen i samarbeid med de berørte parter.

«Ønskede vannkraftinvesteringer er viktige klimatiltak og kan ikke forsinkes av avsporinger», skriver ordførerne.

 

 

 

På forsiden nå

Elsikkerhetsforum anbefaler at elsikkerhetsforvaltningen og beredskapsforvaltningen for el og ekom samles i én etat.
RME vil gjøre reglene for hvem som kan sitte hvor i morselskap og datterselskap litt mindre strenge enn først foreslått, uten at Distriktsenergi blir helt fornøyd.
Oslo tingrett har dømt staten til å betale 34,5 millioner kroner i erstatning til Sandhaugen Vindkraftverk AS i Finnmark.
SKL-konsernet oppnådde i 2019 et resultat etter skatt på 269,5 millioner kroner.
Norske RME ville tillate reservasjon av kapasitet i nettet til hurtige reserver (aFRR), men de nordiske regulatorene ble ikke enige om forslaget fra de nordiske TSOene.
Scatec Solar, med samarbeidspartnere, har satt i drift 86 MW solkraft i Dyason Klip 1 solpark i Upington i Sør-Afrika.
Småkraft AS doblet nesten produksjonen i januar, men priskollapsen gjorde at inntektene knapt økte. Nå skal selskapet bruke 2,5 milliarder kroner på å bygge nesten 1 TWh på tre år.
Oslo kommune mener at tingretten tok feil da de tilkjente tidligere Hafslund-aksjonærer over én milliard kroner ekstra. Ankesaken starter i dag.
Natt til i dag ble oljelekkasjen i den ene skadde kabelen i Oslofjordforbindelsen forseglet og stanset.
Gjennom samarbeide med det norske gründerselskapet Tibber, kan Clas Ohlsons kunder redusere eget strømforbruk.
Vy buss har bestilt 55 elbusser, inkludert 28 «by-til-by-busser» med oppgradert batterikapasitet. Ladeløsningen har ABB fått i oppdrag å levere.
«Det nye» Jacobsen Elektro er en av de to aktørene som springer ut av konkursen. Selskapet vil videreføre den norske virksomheten, også innen relevern og kontrollanlegg, selv om NORPEC sikret seg det meste av fagkompetansen.
28. november var Jacobsen Elektro konkurs. Uken etter var NORPEC AS i gang. De 33 ansatte satt med kjernekompetansen innen relevern, men hadde ikke tilgang til utstyr og programvare de hadde brukt få dager tidligere.
Industrikonsernet OneCo har inngått avtale om å overta Sønnico AS, som leverer tekniske tjenester og løsninger innenfor blant annet elektro og energi.
​Kjøper gründerselskap for å satse på energieffektivisering i bedriftsmarkedet.
Ved utgangen av 4. kvartal 2019 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 34,4 TWh.
Alt nett nord for Romsdalsfjorden helt til Saltfjellet bør underlegges en felles DSO-funksjon, ifølge Tensio.
Lyse Fiberinvest, Haugaland Kraft, BKK Digitek og andre partnere har signert en avtale med selskapet Xtera om å prosjektere og installere en 700 kilometer lang fiberkabel mellom Norge og England.
Målt i løpende verdi kom utførte investeringer i kraftforsyning opp i 39 milliarder kroner i 2019, ifølge SSB.
Reguleringsmyndigheten for energi vil analysere selskapenes avanse og lønnsomhet for å måle konkurransetrykket i sluttbrukermarkedet for strøm.
Helgeland Krafts årsresultat for 2019 preges av lavere kraftproduksjon og lavere kraftpriser enn året før. Men selskapet forventer at 2020 blir betydelig tøffere.
Onsdag ble avtalen signert.
I går skrotet regjeringen Kraftskatteutvalgets forslag, men med klimamessige begrunnelser er det fortsatt nødvendig med endringer i grunnrenteskatten for vannkraft.