Småkrafteier Trond Ryslett. Foto: privat
LESERINNLEGG

Småkraftverka sin tronge fødsel og Per Sanderuds ekspertgruppe sin dødsdom

Onsdag, 9 oktober, 2019 - 09:54

Innlegg fra Trond Ryslett, småkrafteier fra 1998

Ekspertutvalget for vasskraftbeskatning har i innstilling til Finansdepartementet sendt sjokkbølger gjennom den norsk småkraftbransjen. Ønsket om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10 000 kVA til 1500 kVA vil få dramatiske følger for næringa. Ei næring som er bydt opp med brei politisk støtte over mange år.

Starten for dei moderne småkraftverka

I 1991 kom det ei ny energilov som åpna for at mindre aktørar kunne levere kraft til linjenettet. Tørråret 1996 ga høgre kraftpriser og interessa for små kraftverk auka.  Første signalet om betre rammevilkår kom 1 juli 1998, da var det slutt på investeringsavgift på mikro og minikraftverk.

Samarbeidsregjeringa utgått frå KrF, Høgre, og Venstre med støtta av Frp starta arbeidet med betre rammevilkår for små kraftverk i 2002. Rapporten «Strategi for økt etablering av små vannkraftverk» kom til jul i 2003. Det var starten på dei moderne småkraftverka som utnytta flaumvatnet og kunne byggast opp til 5 000 kVA. I den rapporten stod det «Det er de små kraftverkenes bidrag til kraftoppdekningen og til næringsutvikling i distriktene, som gjør Regjeringen opptatt av å legge til rette for økt etablering av kraftverkene»

Soria Moria og Hallgeir 2005

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet si regjeringsplattform Soria Moria ville i 2005 innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk som er kraftverk under 1 000 kW.

Dermed fall småkrafverka ut av det grønne sertifikatmarkedet. I 2006 lanserte Stoltenberg regjeringa eit forslag på 3 000 kW grense for deltaking i støtteordning med Feed – in tariffer. Denne blei etter kort tid reversert.

Statsbudsjettet i 2007, Statsekretretær Geir Axelsen i Finansdepartementet fronta saka om grunnrenteskatt.

I 2007 fekk Senterpartiet saman med SV og AP vedteke i Statsbudsjettet alle småkraftverk over 1500 kVA skulle få grunnrenteskatt.

Det same som Sanderud sitt ekspertutvalg foreslår no.

Stoltenberg-regjeringa vart pressa av Høgre i klimaforliket til å reversere den vedtekne grunnrenteskatten ut på nyåret i 2008.

Rett før Stortingsvalet i 2009 lova Stoltenberg regjeringa grønne sertifikat til alle småkraftverk, men etter valet endra dei regelverket slik at omlag 180 småkraftverk med byggestart etter 07.09.2009 ikkje fekk delta i ordninga.

Senterpartiet hadde Energiministeren i perioden 2005 - 2013.

Ny regjering hausten 2013 og full peis i 2015 !

Alle desse flausene rundt rammevilkåra for små kraftverk vart retta opp i 2015 der jobben i hovudsak var gjort av Oskar Grimstad Frp og Bjørn Lødemel frå Høgre.

Solbergregjeringa ynskte å gi grønne sertifikat også til kraftverk over 1000 kW bygd mellom 2004 og 2009. Desse kraftverka var lova grønne sertifikat av tidligare regjeringar, men fekk ikke delta fordi dei raudgrønne ombestemte seg.

Grensa for grunnrenteskatt vart sett til 10 000 kVA og alle kraftverk med byggestart etter 1 januar 2004 fekk delta i ordninga med grønne sertifikat vedtatt i Stortinget i 2015.

Endringa i grunnrenteskatten i 2004, 2008 og 2015 var viktige milepelar, grunnlaget for heile småkraftnæringa vi ser i dag.

Per Sanderuds ekspertutval

Forslag som vil utradere småkraftnæringa, ei næring som er bygt opp med brei politisk støtte over mange år. Dersom forslaget blir vedteket er det kroken på døra for den norske småkraftbransjen, også for leverandørindustrien. Sanderud-utvalget gjer det motsatte av det dei skulle: Dei foreslår å bruke oppskrifta som har vist seg ikkje å fungere på store kraftverk til å utradere dei endå mindre lønnsamme småkraftverka.

Fordelane for samfunnet er større utan grunnrenteskatt på små kraftverk enn med.

Ekspertutvalet er ei samling likesinna teoretikarar med same interesse. Til dags dato har ingen bygt eit nytt småkraftverk som kunne komme i grunnrenteposisjon.

Grunnrenteskatt

Forslaget er 39% grunnrenteskatt i tillegg til ordinære skattar på overskudd, eit teoretisk overskudd uten fratrekk av faktiske lånerenter og ei rekke andre nødvendige kostnader. Kapitalkostnader er den desidert største kostnaden til eit småkraftverk, og den ikkje kan trekkes fra. Berre en risikofrirente rundt 0,4 %, så blir grunnrenteskattegrunnlaget voldsomt mykje høgre enn ordinært resultat før skatt.

Skattetrykket på kraftverk med stor gjeld vil passere 100% skatt og det er ikkje bærekraftig hverken på kort eller lang sikt. Resultatet blir konkursras blant grunneigareigde småkraftverk, salg av kraftverka på billigsalg til utlandet og full stop i bygging av små kraftverk.

Behov for rask avklaring

Over 200 hundre norske småkraftverk eigd av hunderevis av familier i distiktsnorge har ei uviss framtid i møte. Det er i år 50 små kraftverk under bygging i tillegg til 350 konsesjoner som ikkje er realisert enno. Ein betydelig produksjon av fornybar kraft – eit solid bidrag til det grønne skiftet.

For fleire tusen private bønder og grunneigarar er forslaget ei katastrofe og må derfor stoppast omgåande.

På forsiden nå

Alt nett nord for Romsdalsfjorden helt til Saltfjellet bør underlegges en felles DSO-funksjon, ifølge Tensio.
Investorene i Småkraft AS har lovet frisk kapital slik at selskapet sammen med grunneierne skal investere 2,5 milliarder kroner i ny kraftproduksjon.
Målt i løpende verdi kom utførte investeringer i kraftforsyning opp i 39 milliarder kroner i 2019, ifølge SSB.
I går skrotet regjeringen Kraftskatteutvalgets forslag, men med klimamessige begrunnelser er det fortsatt nødvendig med endringer i grunnrenteskatten for vannkraft.
Regjeringen går ikke videre med Kraftskatteutvalgets forslag til endringer i vannkraftbeskatningen.
Stein og grus i vannveiene koster kraftprodusentene millioner i havarier og vedlikehold. En ny modell skal øke forståelsen av problemet.  
Etter et års drift kan Elhub se tilbake på håndtering av 30 milliarder måleverdier og 1,5 millioner leverandørbytter.
Ketil Tømmernes er ansatt som administrerende direktør i BKK Nett.
– Det er positivt at nettselskapene nå finner sammen i større enheter, over kritisk størrelse. Det gir dem muligheten til å bygge opp kritisk kompetanse, sier Enova-sjef Nils Kristian Naksktad.
Skagerak Energi dobler resultat etter skatt til 2 152 millioner kroner i 2019, til tross for lavere kraftpriser og mindre kraftproduksjon.
En sjøkabel over Oslofjorden ble skadet av ankeret til et skip natt til søndag.
Borg Havn i Østfold kan bli selvforsynt med energi ved hjelp av vindkraft.
Omexom Norge har av Hafslund Nett fått i oppdrag å oppgradere Ulven innføringsstasjon sentralt i Oslo.
Etter nyttår har de nye strømstanskartene til Helgeland Kraft Nett hatt over 11.000 visninger.
Trenger rammeverk for å få forutsigbarhet og redusere konflikter.
Statkraft-sjefen er ikke klar for å la kraftprodusentene ta en større del av sentralnettariffen for å sikre nytt industri-forbruk.
Glitre Energi Nett innfører lavere nettleie for alle husholdningskunder fra klokka 22 om kvelden til klokka 06 om morgenen i vintermånedene, men er forberedt på å måtte gjøre justeringer når NVEs effekttariff-regler innføres.
Senterpartiet, Fremskrittspartiet og MDG er kritiske til planene om å elektrifisere britisk sokkel med en 300 kilometer lang kabel fra Norge.
Lyse får egen konserndirektør for strategi og teknologi.
Til tross for en uvanlig tørr høst kan BKK vise til et resultat for siste kvartal 2019 på 797 millioner kroner, men 2020 ligger an til å bli et krevende år.
Olje- og energidepartementet har i dag fattet vedtak i tre småkraftsaker i fylkene Vestland og Innlandet.
OED tar sikte på å endre energimerkeforskriften.
El og IT Forbundet vil avvente konsesjonsbehandling av NorthConnect-kabelen til det er høstet erfaringer med de to som det allerede er vedtatt å bygge.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes forsøker å så tvil om NorthConnects klimaeffekt, men energiminister Tina Bru (H) mener man må se helheten over tid.