Småkrafteier Trond Ryslett. Foto: privat
LESERINNLEGG

Småkraftverka sin tronge fødsel og Per Sanderuds ekspertgruppe sin dødsdom

Onsdag, 9 oktober, 2019 - 09:54

Innlegg fra Trond Ryslett, småkrafteier fra 1998

Ekspertutvalget for vasskraftbeskatning har i innstilling til Finansdepartementet sendt sjokkbølger gjennom den norsk småkraftbransjen. Ønsket om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10 000 kVA til 1500 kVA vil få dramatiske følger for næringa. Ei næring som er bydt opp med brei politisk støtte over mange år.

Starten for dei moderne småkraftverka

I 1991 kom det ei ny energilov som åpna for at mindre aktørar kunne levere kraft til linjenettet. Tørråret 1996 ga høgre kraftpriser og interessa for små kraftverk auka.  Første signalet om betre rammevilkår kom 1 juli 1998, da var det slutt på investeringsavgift på mikro og minikraftverk.

Samarbeidsregjeringa utgått frå KrF, Høgre, og Venstre med støtta av Frp starta arbeidet med betre rammevilkår for små kraftverk i 2002. Rapporten «Strategi for økt etablering av små vannkraftverk» kom til jul i 2003. Det var starten på dei moderne småkraftverka som utnytta flaumvatnet og kunne byggast opp til 5 000 kVA. I den rapporten stod det «Det er de små kraftverkenes bidrag til kraftoppdekningen og til næringsutvikling i distriktene, som gjør Regjeringen opptatt av å legge til rette for økt etablering av kraftverkene»

Soria Moria og Hallgeir 2005

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet si regjeringsplattform Soria Moria ville i 2005 innføre et pliktig grønt sertifikatmarked for ny fornybar energi og mini- og mikrokraftverk som er kraftverk under 1 000 kW.

Dermed fall småkrafverka ut av det grønne sertifikatmarkedet. I 2006 lanserte Stoltenberg regjeringa eit forslag på 3 000 kW grense for deltaking i støtteordning med Feed – in tariffer. Denne blei etter kort tid reversert.

Statsbudsjettet i 2007, Statsekretretær Geir Axelsen i Finansdepartementet fronta saka om grunnrenteskatt.

I 2007 fekk Senterpartiet saman med SV og AP vedteke i Statsbudsjettet alle småkraftverk over 1500 kVA skulle få grunnrenteskatt.

Det same som Sanderud sitt ekspertutvalg foreslår no.

Stoltenberg-regjeringa vart pressa av Høgre i klimaforliket til å reversere den vedtekne grunnrenteskatten ut på nyåret i 2008.

Rett før Stortingsvalet i 2009 lova Stoltenberg regjeringa grønne sertifikat til alle småkraftverk, men etter valet endra dei regelverket slik at omlag 180 småkraftverk med byggestart etter 07.09.2009 ikkje fekk delta i ordninga.

Senterpartiet hadde Energiministeren i perioden 2005 - 2013.

Ny regjering hausten 2013 og full peis i 2015 !

Alle desse flausene rundt rammevilkåra for små kraftverk vart retta opp i 2015 der jobben i hovudsak var gjort av Oskar Grimstad Frp og Bjørn Lødemel frå Høgre.

Solbergregjeringa ynskte å gi grønne sertifikat også til kraftverk over 1000 kW bygd mellom 2004 og 2009. Desse kraftverka var lova grønne sertifikat av tidligare regjeringar, men fekk ikke delta fordi dei raudgrønne ombestemte seg.

Grensa for grunnrenteskatt vart sett til 10 000 kVA og alle kraftverk med byggestart etter 1 januar 2004 fekk delta i ordninga med grønne sertifikat vedtatt i Stortinget i 2015.

Endringa i grunnrenteskatten i 2004, 2008 og 2015 var viktige milepelar, grunnlaget for heile småkraftnæringa vi ser i dag.

Per Sanderuds ekspertutval

Forslag som vil utradere småkraftnæringa, ei næring som er bygt opp med brei politisk støtte over mange år. Dersom forslaget blir vedteket er det kroken på døra for den norske småkraftbransjen, også for leverandørindustrien. Sanderud-utvalget gjer det motsatte av det dei skulle: Dei foreslår å bruke oppskrifta som har vist seg ikkje å fungere på store kraftverk til å utradere dei endå mindre lønnsamme småkraftverka.

Fordelane for samfunnet er større utan grunnrenteskatt på små kraftverk enn med.

Ekspertutvalet er ei samling likesinna teoretikarar med same interesse. Til dags dato har ingen bygt eit nytt småkraftverk som kunne komme i grunnrenteposisjon.

Grunnrenteskatt

Forslaget er 39% grunnrenteskatt i tillegg til ordinære skattar på overskudd, eit teoretisk overskudd uten fratrekk av faktiske lånerenter og ei rekke andre nødvendige kostnader. Kapitalkostnader er den desidert største kostnaden til eit småkraftverk, og den ikkje kan trekkes fra. Berre en risikofrirente rundt 0,4 %, så blir grunnrenteskattegrunnlaget voldsomt mykje høgre enn ordinært resultat før skatt.

Skattetrykket på kraftverk med stor gjeld vil passere 100% skatt og det er ikkje bærekraftig hverken på kort eller lang sikt. Resultatet blir konkursras blant grunneigareigde småkraftverk, salg av kraftverka på billigsalg til utlandet og full stop i bygging av små kraftverk.

Behov for rask avklaring

Over 200 hundre norske småkraftverk eigd av hunderevis av familier i distiktsnorge har ei uviss framtid i møte. Det er i år 50 små kraftverk under bygging i tillegg til 350 konsesjoner som ikkje er realisert enno. Ein betydelig produksjon av fornybar kraft – eit solid bidrag til det grønne skiftet.

For fleire tusen private bønder og grunneigarar er forslaget ei katastrofe og må derfor stoppast omgåande.

På forsiden nå

Neas, Svorka, Sunndal Energi, og Rauma Energi har etablert et nytt nettselskap for å kunne kjøpe Statnetts 132 kV-nett i sitt område. De advarer mot økt nettleie hvis Mørenett får kjøpe.
Rask utkobling av forbruk er mer lovende enn rask justering av vannkraft, ifølge Statnett.
Forsvarer planene om salg av 132 kV-nettet og har «full tillit» til at Istad Nett fyller sin rolle som utredningsansvarlig for nettet i Møre og Romsdal.
Siemens skisserer 5 GW havvind i Nordsjøen, saltvanns-pumpekraftverk i Lysefjorden og nye kabler til utlandet.
Nå begynner Tolga kraftverk å ta form. I 2021 fases kraftverket inn på strømnettet med 205 GWh ny fornybar energi.
NVE vil etablere et nytt pilotrammeverk for aktører som vil teste ut ny teknologi, systemer og konsepter som faller utenfor de ordinære regelverkene.
Ingenting i kraftskatteutvalgets forslag hindrer at kommuner og fylkers kraftinntekter kan opprettholdes, ifølge finansminister Siv Jensen.
Håndtering av jordfeil er en utfordring i strømnettet. I et pilotprosjekt har Voss Energi høstet positive erfaringer med ny teknologi.
Vattenenfall terminerer havvindprosjektet Taggen utenfor Sølvesborg i Sverige. Begrunnelsen er protester fra det svenske forsvaret.
De nærmeste fem årene ligger det til rette for at fornybarproduksjonen i verden kan øke med 50 prosent. Av dette står solkraft for 60 prosent, ifølge IEA.
Miljødirektoratet er positive, men mener akvakultursektoren er et bedre konsesjons-forbilde.
Ved utgangen av august viser regnskapet i Troms Kraft-konsernet et overskudd før skatt på 322 millioner kroner.
Trekker søknaden om konsesjon til å bygge Brungfjellet vindkraftverk i Klæbu og Melhus kommuner i Trøndelag.
Energiministeren vet ikke om skrotingen av vindkraftrammen gir mer eller mindre vindkraft enn om rammen hadde blitt presset gjennom.
I samarbeid med Tibber og Entelios gjennomfører Statnett et pilotprosjekt som kan gi mer fleksibel kraft på Østlandet i vinter.
Store endringer på kort tid skaper for sterk motstand, ifølge NVE-sjef Kjetil Lund.
Regjeringer dropper NVEs forslag om nasjonal ramme for vindkraft på land, melder NRK.
Jacobsen Elektro AS har begjært åpning av tvangsakkord. Det opplyser selskapet i en pressemelding som ble sendt ut onsdag ettermiddag.
Både Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv er fornøyd med at Regjeringen skroter nasjonal rammeplan for vindkraft.
Ved utgangen av 2018 var det 10 865 ladepunkter for elektriske biler her i landet og per april 2019 landstrømanlegg ved 92 kaianlegg.
60 nettselskaper har undertegnet opprop for «en rettferdig og likere nettleie».
I en kombinasjon av bransjekunnskap og kvikke hoder har to medarbeidere i Omexom utviklet en refleksmagnetskinne for å synliggjøre kraftmaster.
Multiconsult har fått i oppdrag å prosjektere utbedring av dammen ved Rismålsvatnet i Sørfold kommune i Nordland.
Av 90 TWh ny kraft i Norden fram mot 2040 venter NVE at 11 TWh kommer fra norsk vann. Det nordiske kraftoverskuddet kan dobles.