LESERINNLEGG

Ønsker Statnett å svikte samfunns­ansvaret?

Neas er svært kritiske til hvordan Statnett har gått fram for å selge sitt 132 kV-nett i Møre og Romsdal.
Torsdag, 28 november, 2019 - 07:43

Innlegg av adminisstrerende direktør Knut Hansen i Neas.

I mars i år tok Statnett kontakt med partene bak Nordmøre og Romsdal Regionalnett (NRR) og innledet arbeidet med å selge 132kV-nettet i Møre og Romsdal. I august fikk vi en epost på to linjer om at Statnett ville selge til noen andre. I både forkant og i etterkant av Statnetts e-post har vi forsøkt å komme i en reell dialog med Statnett rundt denne prosessen, men vi har dessverre så langt ikke lyktes. Er dette å oppfylle samfunnsansvaret, Statnett?

Vi mener nei. Og Statnetts agering i denne saken har utløst en skarp debatt. Den kommer samtidig med at det er arbeid på gang for å sikre regionen tilstrekkelig tilgang på kraft. Partene rundt Nordmøre og Romsdal Regionalnett og Mørenett diskuterer så busta fyker, men den største aktøren i rommet går stille videre mot et salg.

Hva er det som haster, slik at normale prosesser settes på hodet, og gode løsninger ikke blir vurdert? Slik vi oppfatter det, skal Statnetts styre nå på torsdag ta stilling til et salg av anlegg som i årene som kommer blir liggende som en verkebyll i Møre og Romsdal. Er dette å ta et samfunnsansvar, eller tenker Statnett «who cares», siden dette er Møre?

Statnett skriver på sine nettsider om sitt samfunnsansvar. «Når vi jobber med samfunnsansvar, handler det om hvordan vi tar sosiale og miljømessige hensyn ut over det som følger av lover og regler. Vi tar samfunnsansvar for å bidra til tillit og aksept for arbeidet vi utfører».

La oss se litt på prosessen som Statnett har styrt, og deretter på de argumenter som blir ført i marken.

I november 2018 ble vi som alle andre aktører i regionen med kontaktet av Statnett med følgende beskjed. Fritt gjengitt. «Statnett har søkt om omklassifisering av 132kV nettet til NVE. Vi forventer ikke at NVE behandler søknaden før vi finner en kjøper. Når det er omklassifisert vil vi selge. Vi vil ikke selge stykkevis og delt, men til den aktøren som kjøper hele eller store deler av nettet».

Vi, selskapene bak NRR, støtter den overordnede tanken om salg og var positive og signaliserte interesse for anlegg som vi har nærhet til.

I mars i år ble vi så direkte invitert til en prosess med mål om salg med virkning fra 1.1.2020. Vi var den grupperingen som var interessert i den største delen av nettet. Alt vel, så langt. Men: I august fikk vi en epost på to linjer fra Statnett da vi etterspurte et oppfølgingsmøte for å komme videre i arbeidet. Der sto det at to andre var mer interesserte enn oss. Ikke hvem det var. Ikke når dette skjedde. I september skulle Statnett vurdere sitasjonen. 9.oktober fikk vi beskjed om at de ville selge til Mørenett. Fra mars til august arbeidet vi i tillit til Statnett med å kjøpe. Grensesnittbefaring. Linjebefaring. Datarom. Forankring hos eiere. Etter beskjeden i august ble det en del telefoner og eposter og et telefonmøte som skulle være løypemelding ble omgjort til et fysisk møte i Nydalen, men møtet som Statnett ba oss om ble avlyst.

Vi blir ikke hørt.

Ifølge NVE er normal prosedyre i slike saker at 1) Statnett søker NVE om omklassifisering, og 2) når en omklassifisering er gjort, kan Statnetts selge til den part de vil, og 3) det blir deretter en konsesjonssøknad fra den part som kjøper anleggene. 

Greit det. Når det gjelder offentlig anskaffelse er det nøye beskrevet hvordan dette skal gjøres. Kriterier. Vektinger. Innsyn. Klageadgang. Når det gjelder avhending av offentlige verdier er det ikke et ord som er regulert. Her ligger det åpenbart et «Samfunnsansvar» til Statnett.

La oss se på siste avsnitt i Statnetts svar til oss av 9.oktober 2019:

For å sikre at nettet blir ivaretatt både med tanke på drift, vedlikehold og utvikling er Statnett opptatt av at nettet som er i Møre og Romsdal overdras i sin helhet til én enkelt aktør. Dette er fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt. Vi mener Mørenett er den aktør som best er i stand til å ivareta dette gjennom sin regionale tilstedeværelse, døgnbemannede driftssentral og en struktur som er tilrettelagt for fremtidens oppgaver.

«Fremtidsrettet og vil sikre gode og ryddige grensesnitt». Javel?  Sluttkundene på Nordmøre og i Romsdal vil få enda et nettnivå å forholde seg til. Sentralnettet, regionalt eide regionalnett. Lokalt eid regionalnett, og det lokale distribusjonsnettet. Nettleien vil gå opp til kundene i Nordmøre og Romsdal. Siden summen av inntektsrammen i regionen er konstant, vil den følgelig gå ned sør i fylket. Er dette en god løsning for sluttkundene? Statnett vil få to aktører å forholde seg til i fylket; Istad som har uttak direkte fra sentralnettet, og Mørenett. Er det en god løsning?

Regional tilstedeværelse. Mørenett er dyktige de, ingen tvil om det, men de har ingen anlegg nord i regionen, heller ikke ressurser. Slik vi oppfatter det i argumentasjonen til Mørenett nå, skal de leie Statnett for å drive de anlegg som selges. Mørenett har en døgnbemannet driftssentral, men det kan NRR også etablere ut fra en av sine sentraler – eller enda bedre, knytte seg til en døgnbemannet sentral. Faktisk er det NRR som vil samle flere nettaktører til ett større selskap og sikre færre aktører, ikke Mørenett.

Hvis myndighetene er opptatt av færre aktører, er det vi som bidrar til det.

Når vi, ordførere, næringsforeninger og Møre og Romsdal fylkeskommune stiller spørsmål og ber om nye vurderinger er det to grunner til det. For det første: prosessen. Vi har alltid oppfattet Statnett som svært bevisst sin samfunnsrolle, men opplever at denne prosessen dessverre ikke er hverken Statnett eller staten som eier, verdig. Den andre grunnen er selve konklusjonen. Det finnes bedre løsninger enn den som administrasjonen i Statnett har funnet, og styret i Statnett må gi rom for at slike velges.

Styret i Statnett må utsette saken som fremmes 28. november 2019 og be sin administrasjon om å sette seg ned med aktuelle parter og lokale myndigheter og finne en fremtidsrettet løsning.

På forsiden nå

Husholdningenes strømpris ned 51 prosent i 1. kvartal.
NVE har avslått søknaden om utsatt frist for idriftsettelse på Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune i Rogaland fordi de ikke trodde vindparken ville stå ferdig i tide.
Ikke rammet av krona-pandemien.
Mens Statnett vil halvere investeringene, dobler Energinet og Svenska kraftnät sine.
Men mer vindkraft kan sikre at regionen fortsatt blir attraktiv for den kraftkrevende industrien.
Men mindre fjernvarme kom fra elektrokjeler.
KLP går inn med 49 prosent i Songkjølen og Engerfjellet i Nord-Odal.
Ren Røros, TrønderEnergi, Equinor og Powel går sammen og lager en storskala testarena for ny energi- og klimateknologi og innovative energisystemer på Røros.
Regjeringen vil oppheve Stortingets vedtak.
Det er fullt mulig å drive et større nettselskap fra de ansattes hjemmekontorer. I Glitre Energi Nett er det bare driftssentralen der folk har møtt på jobben.
Til saksbehandling og tilsyn.
IFE har meldt saken til Økokrim.
Resultater fra et pågående forskningsprosjekt indikerer at Statnetts fugleavvisere kan fungere etter hensikten og bidra til færre konflikter med fugl for nettutbyggere.
Får ytterligere 300 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å bevilge 23,8 millioner kroner til nytt nødaggregat til Trollstasjonen i Antarktis i revidert nasjonalbudsjett.
Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til innfasing av lav- og nullutslippsløsninger for ferjer til fylkeskommunene.
Regjeringen foreslår i Revidert nasjonalbudsjett å videreføre støtten til Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen foreslås økt med 50 millioner kroner.
– Korona-krisen har ikke ført til vesentlige enderinger i arbeidsdagen. Vi prøver å holde oss mest mulig for oss selv og følge smittevernrådene. Det har gått veldig greit så langt.
I regionale distribusjonsnett må DSO få driftsmessig og økonomisk ansvar for flaskehalshåndtering, ifølge ekspertgruppe.
Har ambisjon om å starte minst 20 prosjekter.
Mongstad Industripark er valgt som lokasjon for det som kan bli Norges første produksjonsanlegg for flytende hydrogen til det maritime markedet.